Smeg
| Smeg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | S.p.A. | ||
| Etablert | 1948 | ||
| Datterselskap | La Pavoni | ||
| Hovedkontor | Guastalla | ||
| Land | Italia | ||
| Produkt(er) | hvitevare | ||
| Antall ansatte | 2 600 | ||
| Nettsted | www.smeg.com | ||
Smeg S.p.A. er en italiensk produsent av hvitevarer og husholdningsapparater. Selskapet ble grunnlagt av Vittorio Bertazzoni sr. i 1948 i byen Guastalla i provinsen Reggio Emilia i Italia. Bertazzoni-familien startet imidlertid sin virksomhet allerede på 1800-tallet – som smeder – men begynte litt etter litt begynte å bygge kjøkkener, og de første Bertazzoni-kjøkkenene ble vist på verdensutstillingen i Milano i 1906. I dag er Smeg en av Italias ledende produsenter av hvitevarer og husholdningsapparater.
Navnet Smeg er et akronym og står for Smalterie Metallurgiche Emiliane Guastalla som fritt oversatt betyr «metallemaljeringsverk i Guastalla i Emilia», og som beskriver selskapets opprinnelige virksomhet og geografiske tilhørighet.
Smeg er fremdeles privateid av Bertazzoni-familien og har sitt internasjonale hovedkontor i Guastalla. Inspirert av sine omgivelser fortsetter selskapet å produsere et stort utvalg av hvitevarer, fra ovner og platetopper til komfyrer og kjøleskap, produkter sentrert rundt kjøkkenet – hjemmets hjerte. Smeg har fått en rekke utmerkelser og priser og er kjent for unik italiensk design, en unik stil og bruk av den aller nyeste teknologien. Selskapets logo designet av den italienske designeren Franco Maria Ricci i 1977 er selskapets kjennemerke.
I 2019 hadde konsernet en omsetning på 680 millioner euro og 2200 ansatte over hele verden.[1]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Vittorio Bertazzoni sr. grunnla Smeg i 1948. På den tiden drev selskapet med lakkering av metall, men så raskt en mulighet til å utvide virksomheten til produksjon av produkter for å automatisere kjøkkenet. På 1950-tallet lanserte Smeg en av de første gasskomfyrene med automatisk avstengningsmekanisme, sikkerhetsventil for ovnen og funksjon for programmering/timer.
I 1963 lanserte konsernet sitt sortiment av vaske- og oppvaskmaskiner og i 1970 kom verdensnyheten: en 60 cm oppvaskmaskin med plass til 14 kuverter. Noen år senere lanserte selskapet de aller første platetoppene og innbyggingsovnene og begynte for alvor å samarbeide med internasjonalt kjente arkitekter og designere.
På 1990-tallet utvidet Smeg produktutvalget ytterligere med bl.a. vasker, kjøkkenvifter og fargeglade kjøleskap i 50-tallsstil. Disse ble snart verdenskjente og kjennetegnende for varemerket.
Smegs eget designstudio, der det drives forskning på estetikk og stil, støttes av internasjonalt anerkjente arkitekter som Guido Canali, Mario Bellini, Renzo Piano, Marc Newson og Giancarlo Candeago. Det er kombinasjonen av teknologi og estetikk som ligger til grunn for Smegs utvikling av produkter med sterk varemerkeimage og stor gjennomslagskraft.
Smeg har i mange år samarbeidet med andre varemerker – alt fra sponsing av Gilles Villeneuve og Ferrari-teamet i 1979 til unike samarbeid med Dolce & Gabbana, FIAT, skreddersydde og begrensede produktserier for Peroni, Mini, Veuve Clicquot, Disneys Mikke Mus og samarbeid med Lavazza og Snoopy/Knøttene.
I 2014 utvidet Smeg sitt sortiment og lanserte husholdningsapparater i samme 50-tallsstil som de kjente kjøleskapene. Sortimentet består bl.a. av brødristere, vannkokere, kjøkkenmaskiner og blendere i flere forskjellige farger.
I 2020 lanserte varemerket en helt ny kategori – stekepanner og gryter i flere forskjellige modeller og farger.[1]
Andre sektorer[rediger | rediger kilde]
Smeg startet i husholdningsbransjen, men gikk etter hvert inn på det kommersielle markedet: Smeg Foodservice produserer produkter for hotell-, restaurant- og cateringmarkedet, og Smeg Instruments leverer desinfeksjonsutstyr til sykehus og tannlegeklinikker.
Virksomhet[rediger | rediger kilde]
Designen og produksjonen av Smeg-produkter skjer på fire fabrikker i Nord-Italia som er spesialiserte på hver sin type produkter. Smeg har datterselskaper over hele verden, utenomeuropeiske kontorer og et omfattende salgsnettverk. Smegs produktsortiment er utviklet i samarbeid med arkitekter og designere, bl.a. Guido Canali (som også har tegnet selskapets hovedkontor i Guastalla), Mario Bellini, Renzo Piano, Marc Newson og deepdesign.
Etter oppkjøpet av Apell, en italiensk produsent av kjøkkenvifter, vasker og kraner, utvidet Smeg sitt produktsortiment til også å omfatte vasker og viftekåper. I 2019 kjøpte Smeg La Pavoni Arkivert 9. november 2020 hos Wayback Machine., med hovedkontor i San Giuliano Milanese, som har en lang historie innen produksjon av espressomaskiner.[1]
50’s style-produkter[rediger | rediger kilde]
I 1997 lanserte Smeg sine kjøleskap i retrostil i flere forskjellige farger. Produktene er merket med de distinkte SMEG-bokstavene, har avrundede dører og tykt håndtak som fører tankene tilbake til 1950-tallet.
Produktene fås i en rekke forskjellige kjøleskap/fryser-versjoner, og de kan nå også fås i fargene rosa, gul, oransje og lime samt i spesialutgaver, bl.a. en Union Jack-dør.
I 2014 ble Smegs 50’s style-sortiment ytterligere utvidet med flere husholdningsapparater, bl.a. brødristere, vannkokere og kjøkkenmaskiner.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
2007: Domotica-pris for hovedkontorets arkitektur utdelt under Green Architecture-uken.
2010: Good Design Award tildelt av Chicago Athenaeum, Museum of Architecture and Design og European Center for Architecture, Art, Design and Urban Studies for FP610SG-ovnen og P755SBL-platetoppen fra den nyskapende Newson-produktserien.
2012: Good Design Award for PV175CB-platetoppen i Linea-serien.
2013: Good Design Award for SFP140-ovnen i Linea-serien og SMEG500-kjøleskapet.
2014: Good Design Award for små husholdningsapparater – SMF01-kjøkkenmaskinen og TSF01-brødristeren, Dolce Stil Novo-platetoppen, vinskap og Victoria Range TRU90BL.
2015: Good Design Award for Victoria-seriens TR4110-komfyr og 60 cm ovn, KLF-vannkokeren og BLF-blenderen samt 45 cm ovn i Linea-serien.
2015: iF Design Award for SMF01-kjøkkenmaskinen og TSF01-brødristeren.
2015: Red Dot Design Awards for TSF01-brødristeren. Brødristeren oppfylte alle kriterier for juryens vurdering. Juryen besto av internasjonale eksperter med forskjellig bakgrunn og erfaring innen design.
2016: Good Design Award for 45 cm-vinskapet, sommelierskuffen, 60 cm-ovnen, gassplatetoppen med originale gryterister og den kombinerte gass-/induksjonstoppen, alt fra det nye Dolce Stil Novo-sortimentet.
2016: Red Dot Design Award – TR4110 Victoria-komfyren mottok «Red Dot: Best of the Best» for beste designkvalitet og banebrytende design og BLF01-blenderen for «høy designkvalitet».
2017: Good Design Award for Dolce Stil Novo Blast Chiller, 60 cm- og 45 cm-ovnen i Linea-serien og den 90 cm frittstående Opera-komfyren. Disse produktene ble ledsaget av HBF02-stavmikseren, CJF01-sitruspressen og ECF01-espressomaskinen fra 50’s style-sortimentet.
2017: iF Design Award for Portofino-komfyren og Dolce Stil Novo-vinskapet (45 cm). iF Design Award er en av de mest ettertraktede kvalitetsmerkene og består av en internasjonal høyprofilert jury.
2017: Red Dot Design Award for ECF01-espressomaskinen og CJF01-sitruspressen, CPF9GM Portofino-komfyren og CVI618N Dolce Stil Novo-vinskapet.
2018: Good Design Award for den frittstående 120 cm Portofino-komfyren med doble ovner, vinskapet i Linea-serien, vakuumskuffen, den nye innebygde espressomaskinen og Dolce Stil Novo-ovnen, men også TSF03-brødristeren og DCF01-kaffebryggeren.
2018: Red Dot Design Award for SFP6102TVS Linea-ovnen, den frittstående A1-9-komfyren og SAB4604N Dolce Stil Novo Blast Chiller.
2019: Good Design Award for SFP6606WTPNR 60 cm Dolce Stil Novo-ovnen, SFP9395X1 90 cm Classic-ovnen, CGF01-kaffekvernen og MFF01-melkeskummeren.[2][3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Smeg - Technology with style». Smeg. Besøkt 17. november 2020.
- ^ «The Good Design Awards». www.good-designawards.com. Besøkt 17. november 2020.
- ^ «Design News, Design Trends, Design Awards». iF WORLD DESIGN GUIDE (engelsk). Besøkt 17. november 2020.
- ^ «Red Dot Design Award». www.red-dot.org. Besøkt 17. november 2020.