Slop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Supertankeren AbQaid

Slop, engelsk betydning; mudder, søle eller skyller (grisemat), er et uttrykk som brukes om vaskevannet fra rensing av tømte tankertankskip. På engelsk brukes uttrykkene slop og slops om hverandre om det samme begrepet.

Historisk utvikling av behandlingen av slop[rediger | rediger kilde]

Mottaksanlegg for slop i Sløvåg

Tidligere ble slop'en sluppet direkte ut på havet, noe som hadde store miljøkonsekvenser. I 1954 ble det gjort et forsøk på å begrense skadene fra slike utslipp med OLIPOL-konvensjonen. Skipene fikk forbud mot å slippe ut slop og ballastvann fra oljetanker nærmere enn 50 miles (80,47 km) fra land, og i enkelte sensitive områder ikke nærmere enn 100 miles (160,93 km) fra land.[1]

Utslippene fra saltvannsvaskingen av tankene utgjorde en stor bekymring også etter at OILPOL-konvensjonen ble vedtatt, og ut over 60-tallet ble det tatt i bruk et nytt system, kalt Load on top. Vaskevannet ble ført over på såkalte slop-tanker, hvor det fikk stå og skille seg i løpet av reisen. Skiktet med vann ble så sluppet ut på havet, og man stod igjen med råolje på tanken. Denne ble pumpet tilbake på hovedtankene og den nye lasten ble lastet oppå denne.[1]

Selv om slopen på skipenes sloptanker hadde fått skille seg medførte vaskingen fremdeles betydelige utslipp. Med tiden førte dette til strengere regulering av utslipp fra skip, og utvikling av nye systemer for vasking av tanskipenes tanker.
MARPOL(marine polution)-konvensjonen ble først formulert i 1973, men ble ikke satt kraft før i 1978. Den påla blant annet bruk av såkalte Crude Oil Washing-systemer (COW) for å begrense mengdene med slop-vann. Etter at skipets tanker har blitt tømt blir noe av oljen fra lasten varmet opp i skipets slop-tanker, for så å bli sprøytet på veggene i tankene gjennom skipenes fastmonterte vaskesystem. Den varme oljen løser opp størknet olje og asfalt-avleiringer.
COW-systemer ble tatt i bruk fra 70-tallet av, og de ble påbudt for tankskip over 20 000 dwt gjennom 1978-protokollen til MARPOL-konvensjonen. Spesifikasjonene for utstyret ble revidert i 1999.

Også etter vaskingen med COW-systemet vaskes tankene med vann og kjemikalier, og selv om mengdene med slop blir betydelig redusert på grunn av COW-systemet utgjør slop'en fremdeles et betydelig miljøproblem.[2][f 1]

Alle større havner har nå mottaksanlegg for slop.
Vest Tank-anlegget i Sløvåg i Sogn og Fjordane, som var åsted for Vest Tank-ulykken, er et eksempel på et slikt mottaksanlegg for slop.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IMO (International Maritime Organization, FN): Crude Oil Washing Arkivert 21. juni 2008 hos Wayback Machine.. 2002. Besøkt 4. september 2008.
  2. ^ a b «Mitt skip er lastet med». NRK Brennpunkt (fjernsynsdokumentar). 19. juni 2008. Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 24. august 2008. 

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Her avviker kildene noe. Ifølge FN-organet IMO (International Maritime Organisation) sin beskrivelse av COW-prosessen Arkivert 21. juni 2008 hos Wayback Machine. reduserer COW'ingen av tankene mengden slop i så stor grad at slop-tanker ikke lenger er nødvendig. Ifølge andre kilder, eksempelvis NRK Brennpunkt sin dokumentar Mitt skip er lastet med Arkivert 2009-02-02, hos Wayback Machine., bruker tankskipene fremdeles sloptanker, og alle større havner har mottaksannlegg for slop. Det må kunne regnes som sannsynlig i hvert fall at størrelsen på slop-tankene har blitt redusert etter innføringen av COW. Kildene er enig om at tankene fremdeles vaskes med vann, og at noe slop blir igjen.