Slaget ved Tory Island
| Slaget ved Tory Island | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: revolusjonskrigene | |||||||
 Slaget ved Tory island, maleri av Nicholas Pocock, 1799 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Frankrike |  Storbritannia | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Jean Joseph Amable Humbert | John Borlase Warren | ||||||
| Styrker | |||||||
| 1 linjeskip 9 frigatter 3 000 soldater | 3 linjeskip 5 frigatter | ||||||
| Tap | |||||||
| 700 drept og såret 2400 tatt til fange 1 linjeskip erobret 6 frigatter erobret | 150 drept og såret | ||||||
Slaget ved Tory Island (noen ganger også referert til som slaget ved Donegal og slaget ved Lough Swilly) var et sjøslag under de franske revolusjonskrigene som ble utkjempet den 12. oktober 1798 mellom franske og britiske skvadroner utenfor nordvestkysten av grevskapet Donegal i det nordlige Irland. Det var siste trefning i det irske opprøret i 1798. Med slaget ved Tory Island endte det siste forsøket til den franske marine på å landsette et betydelig antall soldater i Irland under krigen.[3]
Sjøslaget[rediger | rediger kilde]
Society of United Irishmen («Samfunnet av forente irlendere»), ledet av den revolusjonære irske nasjonalisten Theobald Wolfe Tone, startet et opprør mot britisk styre i Irland i mai 1798. På forespørsel fra opprørerne ble en liten fransk styrke under general Humbert[4] satt i land i Killala i grevskapet Mayo, men i begynnelsen av september var både denne ekspedisjonen og opprøret blitt beseiret. Uvitende om Humberts overgivelse sendte franskmennene ut forsterkninger 16. september. Etter å ha bommet på en invasjonsstyrke, var Royal Navy, den britiske marinen, i beredskap for en annen, og da skvadronen som fraktet forsterkningene forlot den franske havnen Brest, ble de snart oppdaget.
Etter en lang jakt ble franskmennene tvunget til kamp i en bukt utenfor den ulendte kysten av Donegal, vest i Ulster, veldig nær Tory Island. Under sjøkampen forsøkte de tallmessige underlegne franskmennene å rømme, men ble overkjørt og nedkjempet stykkevis hvor britene erobret fire skip og spredte de resterende. I løpet av de neste fjorten dagene undersøkte britiske fregattpatruljer passasjen tilbake til Brest, og fanget ytterligere tre skip. Av de ti skipene i den opprinnelige franske skvadronen var det bare to fregatter og en skonnert som nådde tilbake i sikkerhet. Britiske tap i kampanjen var minimale.[5]
Det siste slaget i irske opprøret i 1798 ble ikke utkjempet av irer eller til og med på irsk jord, men til sjøs i det stormfulle vannet utenfor Tory Island.[3] Slaget markerte det siste forsøket fra den franske marinen på å starte en invasjon av noen del av de britiske øyer. Det avsluttet også de siste forhåpningene de forente irelenderne hadde om å få støtte utenfra i kampen mot britene. Etter aksjonen ble Wolfe Tone gjenkjent ombord på det erobrede franske flaggskipet og arrestert. Han ble brakt i land av britene ved Buncrana på halvøya Inishowen. Han ble senere stilt for retten for forræderi, ble dømt skyldig, men begikk selvmord mens han satt i fengsel i Dublin, timer før han skulle henges.[6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ James (2002), s. 144
- ^ Brooks (2005), s. 626
- ^ a b McGinley, John Joe (12. mai 2020): «The battle of Tory Island», Irish Central
- ^ Kleinman, Sylvie (Oktober 2009): «Humbert, Jean-Joseph Amable», Dictionary of Irish Biography
- ^ «Battle of Tory Island, 12th October 1798», Threedecks.org
- ^ Doyle, Jim (10. november 2020): «The Trial & Conviction of Theobald Wolfe Tone», Seamusdubhghaill.com
- ^ Rieley, Abigail (10. november 2022): «On This Day: Irish revolutionary Theobald Wolfe Tone sentenced to death», Irish Central
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brooks, Richard (2005): Cassell's Battlefields of Britain & Ireland. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0-304-36333-9.
- Henderson, James (1994) [1970]: The Frigates: An Account of the Lighter Warships of the Napoleonic Wars, 1793–1815. London: Leo Cooper. ISBN 978-0-85052-432-1.
- Ireland, Bernard (2000): Naval Warfare in the Age of Sail: War at Sea, 1756–1815. London: Harper Collins. ISBN 978-0-00-414522-8.
- James, William (2002) [1827]: The Naval History of Great Britain during the French Revolutionary and Napoleonic Wars, Vol. 2, 1797–1799. London: Conway Maritime Press. ISBN 978-0-85177-906-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Battle of Tory Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «No. 15072», The London Gazette. 21. oktober 1798; s. 987–990. John Borlase Warrens utsendelse som rapporterte seieren
