Slaget ved Sluys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Sluys
Konflikt: Slaget ved Sluys
Dato24. Juni 1340
StedSluys
ResultatEngelsk Seir
Stridende parter
Royal Arms of England (1340-1367).svg EnglandBlason pays fr FranceAncien.svg Frankrig
Styrker
England
120-250 skibe
190-213 skip.

Slaget ved Sluys var et flåteslag den 24. juni 1340. Slaget var et ledd i Englands forsøk på å erobre den franske trone i Hundredårskrigen. Slaget foregikk i mellom den engelske flåte og den franske flåte og deres allierte.

Slaget er oppkalt etter byen Sluys som ligger i det sydlige Holland, men som i 1340 var en del av det franske len Flandern. Utfallet var en stor engelsk seir, den franske flåte i Sluys ble utradert, og England fikk herredømmet over Den engelske kanal.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bakgrunden for slaget ved Sluys er Hundredårskrigen. Årsaken til Hundredårskrigen ligger i problemene som opsto, da Karl 4. den Smukke døde i 1328 uten noen sønner. Det betø at Edvard 3. av England var den nærmeste mannlige arvingen. Imidlertid valgte den franske adel å giv kronen til hans fetter Filip 6.[1] Dette var bakgrunden for Hundredårskrigen, hvor de to landene var i konflikt med hverandre om arveretten til den franske trone og lensforhold. Konflikten innledtes i 1337, da Filip forsøkte å konfiskere Edvards landområder i Frankrige.

De to flåter som møtte hverandre var ikke bygget med krig for øye. Det var almindelige handelsskip som var enten blitt kjøbt/lejt eller tvunget til at inngå i flådtene. Dette betø at flåterne besto av de handelsskip som var til rådighet. For England betø det kogger, skip med et rundt skrog og med en enkelt mast i midten. Franskmennene hadde mange galeier fra Genova til rådighet.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den franske flåte lå i en defensiv position ved Sluys. Skipene blev delt opp i flere linjer, og disse linjene ble kjedet sammen, hvilket gjorde det lettere for de franske soldater at bevege seg fra skip til skip alt etter behov. Stillingen var meget defensiv, og gjennem sammenkædningen mistede skibene deres manøvredygtighed, inden slaget var begynt.

I den engelske flåde havde hvert skip sin spesielle rolle. For hver tre skip var de to bemannet med blant annet bueskytter. Det tredje skib var bemannet med almindelige soldater. På denne måten kunne skibene støtte hverandre. Bueskytternes oppgave var å angripe fienden på avstand og gjøre det vanskeligere for ham å organisere seg. Det tredje skipet skulle borde fiendens skip.

Det viste seg hurtig at den franske taktikken med å kjede flåten sammen var en feil, da det gjorde det muligt for engelskmennene å konsentrere sin kamp om deler av den franske flåten, mens resten av den franske flåten var ute av stand til å hjelpe til med deres skip. Kampene varte hele dagen, og ut på natten flyktet skipene fra Genova i ly av mørket, og det samme gjorde de overlevende franskmenn. Sjøslag på denne tiden var i store trekk landslag til vanns. Det var først med utviklingen av krutt at det ble nævneværdig forskjell mellom sjøslag og landslag.

Etterspil[rediger | rediger kilde]

Slaget ga Edvard 3. fritt spill i den Engelske Kanalen, da den franske flåten var erobret og hæren tilintetgjort. Syv år senere i slaget ved Crecy slo Edvard igjen den franske hæren. Slaget ved Sluys betø at det engelske fastlandet foreløpig ble fritt for erobringsforsøk fra Frankrige, og at den skotske og Franske hær ikke ville kunne arbeide sammen. Det betø at krigen hovedsakeligt ville komme til å foregå i Frankrige.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne henvisninger[rediger | rediger kilde]

(en) Battle of Sluys – kategori av bilder, video eller lyd på Commons