Slaget ved Rostock (1564)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Rostock (1564)
Konflikt: Den nordiske syvårskrigen
Dato11. juli 1564
StedUtenfor byen Rostock i munningen av Warnow-elven
ResultatAlliert seier
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeDanmarks flagg Danmark-Norge
Lübecks flagg Lübeck
Kommandanter og ledere
Sveriges flagg Anders BjörnssonDanmarks flagg Viseadmiral Peder Huitfeldt
Styrker
Sveriges flagg «Vita Falken»Danmarks flagg 3 skip
Lübecks flagg 2 skip
Tap
«Vita Falken» senket, bare to overlevendeUkjent

Slaget ved Rostock var et mindre sjøslag under den nordiske syvårskrigen utenfor den tyske byen Rostock i 11. juli 1564 på nøytral grunn.

Den danske kongen Fredrik II ønsket å rette et slag mot den hanseatiske byen Rostock som hadde nektet å bryte med Sverige og ville ikke respektere den danske sjøblokaden av Sverige. Anledningen kom i form av et mindre krigsskip som ankret opp først i Warnemünde, senere i munningen på elven Warnow utenfor havnestedet Rostock. Rostocks nære omgang med svenskene var lagt merke til av kaprere som herjet på Østersjøen med danskekongens tillatelse, og dette fulgt til diplomatisk kontakt mellom København og Rostock. Kongen kom med løfter om å levere tilbake de erobrede handelsfartøyene mot et krav om brudd på handelen med Sverige. Dessuten kom det også et krav om at Rostock skulle jage bort det svenske krigsskipet «Vita Falken» som hadde blitt en sjenanse for de allierte.

Som svaret på avslaget på kravene, beordret danskekongen admiral Herluf Trolle til å sende ut en eskadre på tre danske og to lübeckske skip under viseadmiral Peder Huitfeldt fra Norge ved 1. juli 1564. Huitfeldt dro til munningen av Warnow og sperret vegen ut for det svenske krigsskipet, deretter landsettet en styrke med kanoner på stranden vendt mot «Vita Falken» den 11. juli. I mellomtiden hadde forberedelsene på en fredskongress organisert av den tyske keiseren fulgt til at mange diplomater var kommet til byen. Disse dro ut for å overvære sjøslaget som startet om morgen, sjeldent hadde et så grovt brudd på nøytraliteten på et sted vært begått rett for øyne på diplomater.

Befalhaveren Anders Björnsson nektet å overgi seg ovenfor overmakten og satte ild på kruttkammeret ombord på krigsskipet etter mange timer med fortvilte motstand utover dagen. «Vita Falken» eksploderte i en selvmordsaksjon av Björnsson med mesteparten av besetningen, bare to skal ha berget seg med livet i behold.

Danskene kom til vraket etter «Vita Fisken», fisket opptil 14 kanonskyts ut av vannet og styrt vekk til havs. Rostock sendt en sterk protest mot den grove krenkningen av byens nøytralitet, men Fredrik II var sårt tilfredsstilt med dette. Huitfeldt kom tilbake til den allierte krigsflåten ved Bornholm ved 24. juli.

Litteratur[rediger | rediger kilde]