Slaget ved Ponte Milvio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fremstilling fra 1666, av Gérard Audran, etter Charles Le Brun.
Konstantins drøm, og seieren med den milviske bro, fra et illuminert middelalderhåndskrift med preken av Gregor av Nazianz, fra ca 880.

Slaget ved Ponte Milvio (eller Pons Milvius på latin) fant sted 28. oktober 312 mellom den romerske keiseren Konstantin den store og hans motstander Maxentius. Konstantin vant slaget, og han ble utnevnt til den eneste keiseren av Romerriket. Maxentius druknet i Tiberen, og døde under retretten fra slaget.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den direkte årsaken til sammenstøtet var den fem år lange konflikten mellom Konstantin og Maxentius over hvem som skulle ha herredømme over Vestromerriket. Konstantin var sønn av den romerske keiseren Konstantius I som døde 25. juli 306, hvorpå hans soldater proklamerte sønnen hans til keiser den 28. oktober samme år. I Roma, var imidlertid Maxentius, sønn av Maximianus, en klar favoritt til keiser. Tetrarkiet, det romerske systemet med flere keisere, garanterte ikke at Konstantin, sønn av Konstantin I, kunne arve tittelen som keiser i Vestromerriket. Både Konstantin og Maxentius gjorde krav på tittelen som keiser, og uenighetene dem imellom vokste etterhvert til en åpen konflikt.

Sammenstøtet[rediger | rediger kilde]

Sommeren 312 samlet Konstantin sine tropper for å få slutt på konflikten med makt. Hans tropper tok seg raskt gjennom det nordlige Italia, og befant seg omtrent femten kilometer fra Roma da Maxentius begynte å utstasjonere sine tropper ved Pons Mulvius, en steinbro som brakte Via Flaminia over elven Tiber og inn mot Roma. For Maxentius var det viktig å kontrollere denne nordlige inngangen til Roma for å holde rivalen ute av hovedstaden, hvor det romerske senatet utvilsomt ville støtte den som kontrollerte byen. I det Konstantin nådde broen, skjønte han at han hadde undervurdert motstanderens styrke, og Maxentius hadde mange flere soldater enn ham.

Den påfølgende dagen smalt troppene sammen. Konstantin som allerede hadde skaffet seg et navn som en dyktig general, begynte å presse Maximian og hans tropper tilbake mot elven Tiber. Maximian ble til slutt tvunget til å trekke seg tilbake for å etablere nye stillinger nærmere Roma. Men broen var den eneste muligheten for retrett, og Maximians tropper hadde allerede lidd store tap. Maxentius druknet i Tiberen, og døde under tilbaketrekkingen. Konstantin gjorde sin inntreden i Roma kort tid etter å ha vunnet slaget ved Ponte Milvio, og han ble proklamert som keiser Augustus av Vestromerriket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Kuhoff: Ein Mythos in der römischen Geschichte. Der Sieg Constantins des Großen über Maxentius vor den Toren Roms am 28. Oktober 312 n. Chr. I: Chiron. Bind 21, 1991, s. 127–174.
  • Wolfgang Kuhoff: Die Schlacht an der Milvischen Brücke. Ein Ereignis von weltgeschichtlicher Tragweite. I: Gregor Weber, Kay Ehling (Hrsg.): Konstantin der Große. Zwischen Sol und Christus. Mainz 2011, s. 10–20.