Slaget ved Plymouth (1652)
Slaget ved Plymouth | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: den første engelsk-nederlandske krig | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
De forente Nederlandene | Det engelske samveldet | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Michiel de Ruyter | George Ayscue | ||||||
Styrker | |||||||
30-32 skip 6 brannskip | 38-40 skip 6 brannskip |
De anglo-nederlandske kriger |
---|
Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84) |
Første anglo-nederlandske krig |
---|
Worchester · Goodwin Sands · Plymouth · Kentish Knock · Dungeness · Leghorn · Portland · Gabbardbank · Ter Heijde |
Slaget ved Plymouth fant sted 26. august 1652, under den første engelsk-nederlandske krig.
Forløp
[rediger | rediger kilde]General-til-sjøs George Ayscue ledet en flåte på 40 skip og 5 brannskip som angrep en nederlandsk konvoi på 23 skip og 6 brannskip under ledelse av visekommandør Michiel de Ruyter som skulle eskortere handelsskip ut i Atlanterhavet.
Før krigen begynte var de to kommandørene venner.
Forskjellen i antall ble oppveid såvel av den dårlige moralen blant leiesoldatene i den engelske konvoien som at de væpnede sjøfolkene ombord på handelsskipene deltok. At De Ruyter satte inn bevæpnede sjømenn var et nytt trekk, soldater hadde ikke blitt satt inn til sjøs på denne måten før. Dette kan sees som en forløper for den nederlandske spesialstyrken korps mariniers som ble offisielt stiftet 13 år senere. En annen faktor var nederlendernes systematiske beskyting av de engelske skipenes master og rigg.
Selv om de engelske skipene var i flertall og bedre bevæpnet, klarte mange av dem ikke å beholde sine posisjoner i angrepslinjen, dermed mistet Ayscue overtaket. Slaget fortsatte hele ettermiddagen. Da kvelden kom, var Ayscue tvunget til å avbryte angrepet. Ayscue avbrøt trefningen og seilte tilbake til Plymouth for reparasjoner av flåten. Han ble forfulgt av de Ruyter som planla å angripe de engelske skipene mens de lå for anker før vinden snudde, mens den nederlandske konvoien seilte videre til Atlanterhavet.
Ingen skip gikk tapt, men begge sidene led tunge tapstall blant mannskapene.
Ayscue utnevnte seg selv til seierherre, noe som ikke overbeviste mange. Han ble fratatt sin kommando og forlot England. Hvorvidt denne reaksjonen ble basert på politiske grunner eller hans krigsinnsats er ukjent.
De britiske skipene (George Ayscue)
[rediger | rediger kilde]Listen over den engelske slagordenen som ble publisert i R.C. Andersons «English Fleet-Lists in the First Dutch War», i Mariner's Mirror, Vol. XXIV (1938) er ikke komplett. Skip markert med * er usikre. Den engelske betegnelsen som er brukt på skipene som er angitt som linjeskip i listen nedenfor er merchantman.
Skip | Kanoner | Bemanning | Kommandant |
«Rainbow» | 52 | ukjent, flaggskip | |
«Amity» | 36 | RA Michael Packe | |
«Success» | 30 | Edward Witheridge, innleid linjeskip | |
«Ruth» | 30 | ukjent, linjeskip | |
«Brazil frigate» | 24 | 70 | Thomas Heath, innleid linjeskip |
«Malaga Merchant» | 30 | ukjent, linjeskip | |
«Increase» | 36 | Thomas Varvell, linjeskip | |
«Vanguard» | 46 | VA William Haddock | |
«Success» | 36 | 150 | William Kendall |
«Pelican» | 42 | Joseph Jordan | |
«Pearl»* | 24 | Roger Cuttance | |
«John and Elizabeth»* | 26 | Thomas Wright innleid linjeskip | |
«George Bonaventure»* | 20 | John Crampe, linjeskip | |
«Anthony Bonaventure» | 36 | Walter Hoxon, linjeskip | |
«Unity» | ukjent, linjeskip | ||
«Maidenhead» | 36 | ukjent, linjeskip | |
«Constant Anne» | ukjent, ketch | ||
«Bachelor» | ukjent, ketch | ||
«Charity» | Simon Orton, brannskip, brukt |
De nederlandske skipene (Michiel de Ruyter)
[rediger | rediger kilde]Skip | Kanoner | Bemanning | Kommandant | Admiralitet |
«Aartsengel Michiel» | 40 | 140 | kaptein Emmanuel Zalingen | A |
«Amsterdam» | 30 | 100 | kaptein Sijmon van der Aeck | A |
«Amsterdam» | Kaptein Jan Hendriksz Overbeek, brannskip | A | ||
«Drie Coningen» | 36 | 130 | kaptein Lucas Albertssen | A |
«Engel Gabriel» | 36 | 130 | kaptein Isaak Sweers | A |
«Gelderland» | 28 | 100 | kaptein Cornelis van Velsen | A |
«Gouda» | 28 | 86 | kaptein Jan Egbertsz Ooms | A |
«Graaf Willem» | 40 | 140 | kommandør Jan Gideonsz Verburch | A |
«Maria» | 30 | 100 | kaptein Claes Sael | A |
«Vogelstruis» | 40 | 200 | kaptein Douwe Auckes slagets største nederlandske skip |
A-VOC |
«Vrede» | 40 | 200 | kaptein Pieter Salmonszoon | A-VOC |
«Albertina» | 24 | 70 | Rombout van der Parre skipet ble sendt hjem etter slaget på grunn av skadene |
F |
«Graaf Hendrik» | 30 | 100 | Jan Reyndersz Wagenaar | F |
«Sarah» | 24 | 85 | Hans Karelsz Becke | F |
«Schaapherder» | 28 | 80 | Albert Pietersz Quaboer | F |
«Hector van Troijen» | 24 | 70 | kaptein Reinier Sekema | N |
«Kasteel van Medemblik» | 26 | 100 | kaptein Gabriel Antheunissen | N |
«Westergo» | 28 | 98 | schout-bij-nacht Joris van de Broeck løytnant Tijmen Claeszoon |
N |
«Orangieboom» | Leendert Arentszoon de Jager, brannskip skipet ble sendt hjem på grunn av dårlig stand |
R | ||
«Sint Pieter» | 28 | 122 | løytnant Jan Jansz van der Valch | R-Dir |
«Haes in 't Velt» | 30 | 108 | kaptein Leendert den Haen | Vl-Dir |
«De Liefde» | 30 | 110 | kaptein Frans Querijnszoon Mangelaer | Z |
«Eendracht» | 26 | ? | Andries Fortuijn | Z |
«Faam» | 30 | 110 | kaptein Cornelis Loncke | Z |
«Galjas van Middelburg» | Claes Janszoon Sanger | Z | ||
«Sint Jan» | 26 | 100 | kaptein Laurens Pensier | Z |
«Ter Goes» | 26 | 109 | kaptein Cornelis Kuijper | Z |
De ulike admiralitetene angis ved hjelp av de følgende bokstavene:
A: Amsterdam, A-VOC: Utstyrt og sendt av VOCs kammer i Amsterdam, F: Friesland (Dokkum), N: Noorder kwartier, R: Rotterdam, R-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Rotterdam, Vl-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Vlissingen, Z – Zeeland.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Mariner's Mirror vol. 24 (1938)
- Friesche Volksalmanak s. 41-42 (1891)