Brannskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Angrepet på det tyrkiske flaggskipet i Eresosbukten ved Lésvos av et gresk brannskip, maleri av Konstantinos Volanakis (1837-1907)

Brannskip er betegnelsen på et fartøy som settes i brann for så å drive med vind og strøm ned på motstanderens krigsskip under et sjøslag. Hensikten med brannskip var å ødelegge fiendens fartøy, skape panikk og bryte opp formasjoner. Fartøy som ble brukt som brannskip var vanligvis gamle og utbrukte, eller billige fartøyer bygget kun for dette.

Brannskipet på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

De siste tradisjonelle brannskipene som fremdeles ble benyttet som et effektiv våpen mot flåtestyrker ble brukt av de greske opprørerne under den greske selvstendighetskrigen (1821–1829). I løpet av krigen ble 59 brannskip sendt mot de tyrkiske krigsskipene, og 39 klarte å treffe og ødelegge sine tiltenkte mål.

Den største eksperten i bruk av brannskip var den kjente kapteinen Konstantin Kanaris (1793–1877), som med tilnavnet «Tyrkernes terror» rammet og senket flere krigsskip. Det meste kjente angrepet var om natten den 18. juni 1822 utenfor Khíos, da flaggskipet «Mansur el Liwa» på 80 kanoner ble satt i brann og ødelagt med et tap på over to tusen mann, inkludert admiral Kapudan Pasha Kara Ali, som hadde gjennomført den beryktede Khíosmassakren i forveien. Samme år klarte ikke Kanaris å ødelegge det neste flaggskipet under et sjøslag ved Tenedos i september, men rammet istedenfor viseadmiralens skip som deretter ble ødelagt.

Brannskip i Norden[rediger | rediger kilde]

Under de dansk-svenske krigene som pågikk i flere århundrer fram til 1814, var det et stort antall sjøslag mellom flåtene fra Danmark-Norge og Sverige. Men bruk av brannskip under sjøslagene ble sjelden kronet med suksess.

Det meste virkningsfulle angrepet med brannskip fant sted under Slaget ved Öland den 1. juni 1676 under den skånske krigen (1675–1679). Det ble utført av kaptein Willem Willemsze med brannskipet «T´Hoen». Dette hollandske brannskipet rente inn i det svenske krigsskipet «Svärdet» og satte det i brann, i strid med ordre fra admiral Cornelius Tromp som kommanderte den allierte flåten fra Danmark og Nederlandene. Svenskene hadde allerede overgitt seg etter en hard strid, og som signal for dette strøket flagget. Tromp satt ut en båt som skulle hente den svenske admiral Uggla som krigsfange, men Willemsze gikk til angrep uten varsel. Etter at «Svärdet» var satt i brann, nektet Uggla å slukke brannene, og foretrakk å gå ned med storskipet. Bare 51 av besetningen på 670 mann overlevde. Willemsze ble tatt i arrest av Tromp som var helt fra seg over denne forbrytelsen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]