Slaget ved Pisagua
| Slaget ved Pisagua | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Salpeterkrigen | |||||||
 Kart brukt av chilenerne under slaget. | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Chile |  Bolivia
 Peru | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| General Erasmo Escala | General Juan Buendia | ||||||
| Styrker | |||||||
| I Pisagua: 5000 soldater I Junin: 2100 soldater Booking: 2000 soldater[1] | 1141 soldater (924 bolivianske og 217 peruanske)[2] | ||||||
| Tap | |||||||
| 56 døde [3] 124 sårede | 210 døde [4] | ||||||
Slaget ved Pisagua (spansk: Desembarco y combate de Pisagua) var en chilensk operasjon for å sette chilenske tropper i land på peruansk territorium under salpeterkrigen. Slaget ble utkjempet den 2. november 1879 mellom chilenske soldater, som fikk støtte av den chilenske marinen, mot peruanske og bolivianske styrker. Den chilenske hæren var under ledelse av General Erasmo Escala samt diverse chilenske marine-offiserer. Den chilenske flåten innledet slaget ved å bombardere den peruanske havnebyen Pisagua. Bombingen av byen førte til at de peruanske og bolivianske styrkene forlot sine stillinger for å flykte fra bombardementet. De bolivianske og peruanske styrkene var under ledelse av den peruanske generalen Juan. Etter at de boliviansk-peruanske styrkene trakk seg ut av byen, klarte de å sette opp enkle forsvarstillinger på to steder.[5]
Disse forsvarstillingene ble raskt overmannet av chilenske tropper som ble satt i land i Pisagua kort tid etter den boliviansk-peruanske retretten. Chilenerne angrep stillingene to ganger før de resterende troppene fra Bolivia og Peru overga seg.
Slaget ved Pisagua var det innledende slaget i den såkalte Tarapacá-kampanjen under salpeterkrigen som resulterte i at chilenerne fikk full kontroll over den peruanske regionen Tarapacá og eksporten av mineralene i denne regionen. Tarapacá-regionen ble aldri returnert til Peru og er idag en chilensk provins. Den endelige Ancon-traktaten som sikret chilensk suverenitet i regionen ble underskrevet i 1884.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historia del Ejército de Chile, p. 208
- ^ Historia del Ejército de Chile, p. 215
- ^ Historia del Ejército de Chile, pp 214-215
- ^ Historia del Ejército de Chile, p. 217
- ^ Robles Diez, Enrique (2009). "Official report of Zapadores Regiment Commander Col. Ricardo Santa Cruz". La Guerra del Pacífico, Partes oficiales - La Campaña de Tarapacá 1879. Editorial Estudios Americanos. pp. 174–176.
- ^ Robles Diez, Enrique (2009). "Official report of Col. Emilio Sotomayor Baeza". La Guerra del Pacífico, Partes oficiales - La Campaña de Tarapacá 1879. Editorial Estudios Americanos. pp. 168–171
Anbefalt litteratur (spansk)
[rediger | rediger kilde]- Gómez Ehrmann, Sergio; Reyno Gutiérrez, Manuel (1985). Historia del Ejército de Chile, Vol. V. Estado Mayor General del Ejército de Chile.
- Pelayo, Mauricio; Mellafe, Rafael (2004). La Guerra del Pacífico en imágenes, relatos, testimonios. Centro de Estudios Bicentenario.
- Cluny, Claude (2008). Atacama, Ensayo sobre la Guerra del Pacífico 1879 - 1883. Fondo de Cultura Económica.
- Robles Diez, Enrique (2009). La Guerra del Pacífico, Partes oficiales - La Campaña de Tarapacá 1879. Editorial Estudios Americanos.