Pjotr Saltykov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pjotr Saltykov
Født11. des. 1698Rediger på Wikidata
Nikolskoje
Død26. des. 1772Rediger på Wikidata (74 år)
Marfino
BeskjeftigelseStatsmann, offiser, politiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Moskva Rediger på Wikidata
EktefellePraskovya Yuryevna Saltykova
FarSemjon Saltykov
MorFekla Yakovlevna Volynskaia[1]
SøskenVladimir Semënovitsj Saltykov
BarnIvan Saltykov
Anastasija Petrovna Saltykova
Catherine Saltykova[1]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
UtmerkelserRidder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Den hvite ørns orden
Andreasordenen
Gullsverd for tapperhet

Pjotr Saltykov var en russisk statsmann og feltmarskalk, sønn av Semjon Saltykov. I 1714 ble Pjotr Saltykov sendt av Peter den store til Frankrike for å lære seg navigasjon og ble værende der de neste 20 årene. I 1759, under Syvårskrigen, ble han øverstkommanderende for den russiske arméen og vant blant annet en seier i Palzig (Kay) og Kunersdorf.

I 1763 ble Saltykov øverstkommanderende i Moskva og fikk ansvar for senatkontoret i Moskva (Московская сенатская контора). Under Saltykov ble det opprettet mange nye postkontor, palassene i Golovinskij og Kolomenskij ble renovert, samt flere byporter ble satt opp. De reparerte også de fleste utslitte broene over Moskvaelva og forsatte nedrivingen av murene rundt Den hvite byen (festningsverket rundt Moskva) for å kunne bygge et barnehjem etter ordre fra Katarina den store. De restaurerte også arsenalet i Kreml. Saltykov gjorde det forbudt å ta ut importert brød fra Moskva, for å sikre innbyggerne mat, og han sikret faste vinleveranser til byen. Han kjempet også mot gambling.

I 1765 deltok han i brenning av bøker som var «skadelige for samfunnet», etter ordre fra Katarina II av Russland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]