Slaget på Kolberger Heide

Slaget på Kolberger Heide
Konflikt: Torstensonkrigen, også kjent som Hannibalsfeiden
Kong Christian IV med skadet øye på skipet «Trefoldigheden» under slaget. Maleri av Wilhelm Marstrand fra 1866
Dato 1. juli 1644 Sted Kolberger Heide, østlige del av Kielfjorden, vest for Femern og sør for Langeland Resultat Uavgjort, men taktisk og strategisk fremgang for Danmark
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
admiral Klas Fleming Klas Bjelkenstjerna Åke Ulfsparre	Jørgen Vind† Christian IV Kön Jochum Grabow
Styrker
34 krigsskip 1036 kanoner 5818 mann 7 brennere	40 krigsskip 924 kanoner 4496 mann
Tap
ingen skip 32 døde 69 såret	ingen skip 37 døde 170 såret

Slaget på Kolberger Heide minnes som et av de stolte øyeblikk i Danmarkshistorien der den danske kongen Christian IV var truffet og skadet av splinter ombord på «Trefoldigheden», og til tross for sine skader sto ved masten. Denne episoden er blitt udødeliggjort i ettertiden med Wilhelm Marstrands maleri «Christian 4. på Trefoldigheden». Resultatet av sjøslaget ble uavgjort mellom to like sterke flåter.

Bakgrunn

Sverige hadde utnyttet sin sterke militære stilling under den pågående tredveårskrigen til å sette i verk en krig mot Danmark for å erobre nye territorier. Den svenske hæren som stod i Tyskland under ledelse av Lennart Torstenson angrep mot nord og erobret hele Jylland. Torstensons suksess har ført til at krigen i ettertid er blitt kalt Torstensons krig eller Hannibalfeiden. Men siden Torstenson ikke nådde til Sjælland og København, og de ​​svenske styrkene som rykket frem i Skåne ikke kunne krysse Öresund, kom de to landenes flåtestyrker til å spille en nøkkelrolle. Med dansk sjøherredømme ville svenskene vanskelig vinne landkrigen. Men fikk svenskene kontroll over dansk farvann, ville den danske hovedstaden stå ubeskyttet mot de sterke svenske landstyrkene.

1. april 1644 dro Christian IV ut fra København med ti skip for å sette i verk en blokade utenfor Göteborg. Etter en måned, 1. mai 1644, forlot størstedelen av flåten Gøteborg, og kun to skip ble igjen ved Vinga for å opprettholde blokaden. Resten av den danske flåten satte kursen mot Flekkerøy utenfor Kristiansand hvor de ankom 5. mai 1644. Nå var flåten supplert med ytterligere fem skip. Fire skip ble sent til ulike strategiske steder, mens hovedstyrken på ni skip seilte sørover for å møte en nederlandsk flåte som var hyret av svensken. Så treffer de på den hollandske flåtestyrken og det blir et blodbad i slaget i Lister Dyb 16. mai 1644. To dager deretter bestemmer kongen seg for å dra til Flekkerøy for å proviantere. Det ble et nytt slag ved Lister Dyb 25. mai 1644, men nå klarte den nederlandske hjelpeflåten å komme seg forbi Pros Mund og tilbake til Vlissingen i Nederlandene uten større tap. Kong Christian IV dro igjen til Flekkerøy for å proviantere, samtidig som han gjennomførte krigsrett mot de kapteinene som hadde forsømt sin plikt under siste del av slaget ved Lister Dyb 25. mai. Kongen omorganiserte sin flåte med tanke på et tredje angrep, og han rådde nå over 17 skip. Men ved Lister Dyb var det ingen fiender å kjempe mot, så han dro på nytt tilbake til Flekkerøy for å proviantere, og deretter la han kursen mot København, hvor han ankom 22. mai. Nå fikk han samlet hele flåten, for nå ville han møte den svenske flåten.

Hva som hendte under slaget

1. juni hadde den svenske flåten forlatt Dalarö under Klas Flemings kommando. Flåten bestod av 43 sterke skip. Den 30. juni 1644 lå mesteparten av den svenske flåten for anker utenfor Femerns nordligste punkt. Klokken 9 om morgenen kom den danske flåten med sine 40 skip og hadde god vind. Dette var første gang siden sjuårskrigen at de to landene skulle få måle krefter i en større kamp. Admiral Fleming gjorde flåten klar til å seile, men forsøkte først å finne ut hva den danske flåten ville gjøre. Klokken 12 satte den svenske flåten kurs mot vest.

Etter hvert kom den svenske flåten forbi Femerns nordlige punkt, og da presset Fleming flåten mellom Femern og en sandgrunne som lå vest for øya. Danskene turde ikke gå så nær land, men la seg i stedet i le utenfor grunnen. Ved denne dristige manøveren kom Fleming i ly av den danske flåten, og han kunne gjøre seg klar til første angrep. Vinden var gunstig for svenskene og admiral Fleming gjennomførte tre nye angrep. Etter det fjerde angrepet opphørte stridighetene, siden det ble mørkt..

Den danske flåten ankret opp på østsiden av Femern for å reparere skader på skipene. Den svenske flåten dro til Kielfjorden for å reparere skipene. Tapene i denne striden var ubetydelige i forhold til de som døde under den nordiske sjuårskrigen. Ca 200 menn ble drept og såret på dansk side, mens omtrent 100 ble drept og såret på svensk side. Ingen skip ble tatt til fange og heller ingen fanger.

Chistian IV oppholdt seg på sitt flaggskip «Trefoldigheden» og ble truffet av en granatsplint. Han falt over ende og blødde mye, og man trodde han var død. Likevel reiste han seg etter en kort stund og bad soldatene fortsette kampen, selv om han hadde mistet synet på det høyre øyet. Den ene danske nasjonalsangen «Kong Christian stod ved højen mast», også kalt «kongesangen», refererer til denne kampen. Kongens opptreden i kampen var tross alt av underordnet betydning.

Resultat

Det ble ikke noe avgjørende resultat etter stridighetene. Men den danske flåten lykkes med å sperre den svenske flåten inne i Kielfjorden. Dette varte i en hel måned, men 1. august klarte admiral Carl Gustaf Wrangel å smette ut i Østersjøen. Den danske admiralen Peder Galt fikk skylden for dette og ble dømt til døden. Det danske riksrådet benådet ham, men kongen ville ikke la ham slippe unna så lett og han ble henrettet.

Skip som deltok i slaget

Fra Danmark

Første eskadre:
Patientia 48 (flaggskip)
Oldenborg 42
Stormar 32
Fides 28
Svan 26
Prins Christian (handelsfartøy)
Lam 16
Havhest 14
Jomfrusvend 6
Ørn 4

Andre eskadre:
Tre Løver 46
Lindorm 38
Kronet Fisk 20
Emanuel (handelsfartøy)
Forgyldte Stokfisk (handelsfartøy)
S. Jacob (handelsfartøy)
S. Peter (handelsfartøy)
Hvide Bjørn 14
Sorte Bjørn 14
Postillion 14

Tredje eskadre:
Trefoldigheden 48 (flaggskip)
Pelican 36
Graa Ulv 30
Norske Løve 30
Neptunus 28
Sorte Rytter 24
Tvende Løver 22
Josua (handelsfartøy)
Hollandske Fregat 12
Højenhald 8

Fjerde eskadre:
St Sophia 40 (flaggskip)
Tre Kroner 30
Delmenhorst 28
Nelleblad 24
Røte Gans (handelsfartøy)
Unge Ulv (handelsfartøy)
Markat 16
Gak Med 12
Samsons Gallej 9
Flyvende Hjort 8
De danske handelsskipene var i snitt væpnet med 20 kanoner på hvert fartøy.

Fra Sverige

Avantgarde:
Scepter 58 (flaggskip)
Drake 40
Göteborg 36
Leopard 36
Rafael 36
Jupiter 34
Regina 34 (Abraham Duquesne)
Smålands Lejon 32
Katta 22
Tiger 18
Måne 16
2 brennere

Center:
Krona 68 (flaggskip)
Nyckel 34
Stockholm 34
Samson 32
Apollo 26
Merkurius 26
Salvator 26
Vestervik 26
Vestgöta Lejon 26
Rekompens 22
Svan 22
St Jakob 12
2 brennere

Arriärgarde:
Göta Ark 72 (flaggskip)
Svärd 32
Mars 30
Andromeda 26
Jägare 26
Vesterviks Fortuna 24
Akilles 22
Enhorn 18
Falk 18
Gamla Fortuna 18
Papegoja 12
3 brennere

De sju brennerne var Meerman, Caritas, Meerweib, Bona, Jungru, St Mikael og en annen.

Kilder

• Nordisk familjebok, 1904–1926.
• R. C. Anderson: Naval wars in the Baltic 1559-1850, London (1910)
• Chr. Bruun: Slaget paa Kolberger Heide, Kjøbenhavn (1879)