Skottelåven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skottelåven på et gammelt postkort fra før 1907

Skottelåven var en toetasjes låvebygning på Klomstad i Kvam på en skråning med bru til annen etasje oppstilt av tømmer i laft, om lag 9 meter lang og 4,5-5 meter bred.[1] Der ble en skånselløs massakre utøvet på 116 skotske krigsfanger som tatt under slaget ved Kringen 5. september 1612.[2]

«Låve på Kvam der 134 skotske fanger ble holdt innesperret»
«Det gamle minnesmerket over Sinclairs grav». Tretavla befinner seg i Gudbrandsdal Krigsminnesamling på Kvam og en kopi ved Vertshuset Sinclair.[3]
«Støtte ved veien som viser George Sinclairs grav.» Minnesteinen som ble reist i 1860 til 250 års-markeringen i 1862. Sinclair ble gravlagt i uinnvigd jord utenfor gjerdet til den gamle kirkegården ved Vik. Levninger og minnesteinen ble flyttet noen meter i forbindelse med arbeid med jernbanen på 1890-tallet.[3]
Tegninger av malerier i «Toftes hus» i Gudbransdalen som etter norsk tradisjon viser hvordan skottetoget kom med båt, gikk over fjellet og ble nedkjempet av tapre bønder i slaget ved Kringen 1612.

Etter slaget ved Kringen var 134 skotske leiesoldater, medregnet offiserene,[2] tatt til fange på veien, på småøyene i elven Gudbrandsdalslågen samt på vestbredden av denne. Fortroppen på seksti mann ble innhentet av bøndene, som tok dem til fange. Skottene hadde overgitt seg, men da de så at det var færre bønder med våpen enn de hadde trodd, brøt de sitt løfte om overgivelse og tok til våpen igjen. Etter en kort strid ble skottene tvunget til å overgi seg igjen, men episoden vekket sinne hos bøndene som hardhendt førte disse til Klomstad. Der ble alle fangene jaget inn i den trange låven om kvelden, inkludert de sårede.

Utover kvelden og natten feiret dølene sin seier med dans og drikk mens skottene satt i låven og var redde for hva morgendagen ville bringe, for bøndene bar tradisjonelt mye nag mot yrkessoldater som ble betraktet med stor mistenksomhet og fiendskap. Om morgenen skulle fangene bli ført til Oslo, men bondeførerne kom i diskusjon om man burde påta seg et slikt foretagende som ville koste dem verdifull tid som de trengte til gårdsarbeidet. Motivene forblir imidlertid dunkle i ettertid, men de kan ha vært kjent med massakren på 300 nordmenn i Nya Lödöse i vinteren 1612, samt det som hendte under Mönnichhoven-marsjen gjennom Stjørdalen få uker før.

Det er også sannsynlig at de besluttet å drepe fangene, men skånet dem som kunne betale for seg, eller som hadde høy nok rang til å utløse belønning. Slik kan de ha ønsket å slippe byrdene til vakthold og transport under en 320 kilometer lang marsj til Oslo. Da den skotske fortroppen hadde brutt sitt ord fra dagen før, kan de ha regnet med at de ikke kunne stole på soldatenes æresord.

27. august 1612 startet massakren. To og to ble fangene tatt ut av låven og stilt mot låveveggen for å bli skutt. Kulehullene som skal ha vært synlige i nordveggen er omstridt, så øks og spyd kan ha vært benyttet. Bøndene som foretok massakren kan ha vært oppspilt etter festen med mye fyll og mulig opphisselse. Det ble intet stolt øyeblikk for dølene, i ettertiden var minnet om grusomhetene ved Skottelåven pinlig for dem.[2]

116 krigsfanger ble drept[2], bare atten ble ikke forsøkt drept. Av disse ble fjorten sendt videre til Oslo, mens fire ble spart for å tjene hos bønder som ønsket ekstra arbeidskraft.[2]

De drepte ble kastet i en massegrav nordover for skottelåven på den lokale kirkegården, som senere het «Skothaugen» på Kvam. Kaptein George Sinclair ble av en uviss årsak, som er forsøkt forklart i sagn, ikke gravlagt i vigslet jord og hans grav lå utenfor kirkegården med en gravstein. I senere tid endret Lågen sitt løp og dette medførte at kirkegården ble forlatt og kirken tatt ned og flyttet tre kilometer mot nord. Bare Skottehaugen og gravsteinen ble stående.

Skottelåven ble ødelagt av artilleri og ild under de intense britiske-tyske stridighetene ved Kvam i 25.-26. april 1940.[2] Under kampene gikk ca. 70 hus tapt i branner, deriblant bygdekirken fra 1775.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klomstad Skottelåven Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine., kulturminnesøk, 21. mai 2012, besøkt 13. november 2013
  2. ^ a b c d e f - 1612-massakren er en skamplett, gd.no, 22. mars 2012, besøkt 13. november 2013
  3. ^ a b [1]

Kilder[rediger | rediger kilde]