Hopp til innhold

Skottelåven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skottelåven på et gammelt postkort fra før 1907

Skottelåven var en toetasjes låvebygning på Klomstad i Kvam kjent fra å ha vært fangested for de 116 skotske krigsfanger som ble massakrert etter slaget ved Kringen 5. september 1612.[1]

Skottelåven sto på en skråning med bru til annen etasje oppstilt av tømmer i laft, og var omlag 9 meter lang og 4,5-5 meter bred.[2]

«Låve på Kvam der 134 skotske fanger ble holdt innesperret»
Tegninger av malerier i «Toftes hus» i Gudbransdalen som etter norsk tradisjon viser hvordan skottetoget kom med båt, gikk over fjellet og ble nedkjempet av tapre bønder i slaget ved Kringen 1612.

Slaget ved Kringen

[rediger | rediger kilde]

Etter slaget ved Kringen var 134 skotske leiesoldater, medregnet offiserene,[1] tatt til fange på veien, på småøyene i elven Gudbrandsdalslågen samt på vestbredden av denne. Disse var en del av skottetoget.

Fortroppen på seksti mann ble innhentet av bøndene, som tok dem til fange. Skottene hadde overgitt seg, men da de så at det var færre bønder med våpen enn de hadde trodd, brøt de sitt løfte om overgivelse og tok til våpen igjen. Etter en kort strid ble skottene tvunget til å overgi seg igjen, men episoden vekket sinne hos bøndene som hardhendt førte disse til Klomstad. Der ble alle fangene jaget inn i den trange låven om kvelden, inkludert de sårede.

Fangene skal ha blitt tatt ut av låven i puljer på to og to, og stilt mot låveveggen for å bli skutt. Kulehullene som skal ha vært synlige i nordveggen er omstridt, så øks og spyd kan ha vært benyttet.

116 skal ha blitt drept. De døde skal ha blitt kastet i en massegrav nord for Skottelåven på den lokale kirkegården, som senere het «Skothaugen» på Kvam.

I senere tid endret Lågen sitt løp og dette medførte at kirkegården ble forlatt og kirken tatt ned og flyttet tre kilometer mot nord. Bare Skottehaugen og gravsteinen ble stående.

Skottelåven ble ødelagt av artilleri og ild under de intense britiske-tyske stridighetene ved Kvam i 25.-26. april 1940.[1] Under kampene gikk ca. 70 hus tapt i branner, deriblant bygdekirken fra 1775.

Pillarguri er en kjent myte fra slaget. Hun skal ha varslet om Skottetoget til de lokale bøndene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c - 1612-massakren er en skamplett, gd.no, 22. mars 2012, besøkt 13. november 2013
  2. ^ Klomstad Skottelåven Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine., kulturminnesøk, 21. mai 2012, besøkt 13. november 2013
Autoritetsdata