Sissel Bjørstad Skille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sissel Bjørstad Skille
Sissel Bjørstad Skille in her studio.jpg
Sissel Bjørstad Skille legger siste hånd på dukken «Simone»
Født 18. mars 1945 (72 år)
Salangen
Nasjonalitet Norge
Bosted Trondheim

Sissel Bjørstad Skille (født 18. mars 1945 i Salangen) er en norsk dukkemaker, oppvokst i Sortland, bosatt i Trondheim. Hun er en internasjonalt anerkjent dukkekunstner og stiller ut og selger dukker i flere land.[1] Skilles dukker er ikke leketøy for barn. Hun lager såkalte kunstnerdukker,[2] originaldukker som kjøpes av samlere fra hele verden for priser opp til 10 000 dollar,[3] og hun har fått flere utmerkelser for sine arbeider. Enkelte av dukkene blir reprodusert i vinyl av det tyske firmaet Götz. Også disse reproduksjonene er samleobjekter og produseres i et begrenset antall, fra 100 til 1 000 eksemplarer.[4]

Utdanning og utvikling[rediger | rediger kilde]

S.B. Skille-dukker fra tre perioder. I stolen: En av de første dukkene, med hode av gips, dyppet i bivoks (tidlig 1980-tall). Stående: Dukken Jonette (rundt 2010), med dukke fra midten av 1980-tallet (porselenshode, stoffkropp)
Dukken Oktober (ca. 1990; 65 cm høy; porselenshode, -armer og -bein), inspirert av et kalenderfoto

Sissel Bjørstad Skille er selvlært som dukkemaker. I 1969/70 gikk hun et år på Nordisk dekoratørskole i Hørning ved Ålborg. Deretter gikk hun treårig lærerskole i Tromsø, og ble uteksaminert derfra i 1974. Hun arbeidet som lærer i 25 år, men dukkedesign og -produksjon tok stadig mer tid og ble etterhvert vanskelig å kombinere med lærerjobben. Fra 2000 arbeider hun full tid med dukker.

Skille har alltid vært fascinert av dukker og barneansikter.[5] Hun har også alltid likt å tegne og modellere, og i 1981 kombinerte hun disse interessene, da hun laget sin første dukke.[6] Dette ble begynnelsen på det som først var en hobby, og deretter ble hennes profesjon. I starten var antikke dukker hennes inspirasjon, hun begynte å samle på slike, og hun forsøkte å lage dukker som lignet mest mulig på dem.[7]

Fra 1989, etter at hun begynte å modellere hver enkelt dukke, finner hun inspirasjon i barn hun møter og i fotografier av barneansikter, uten at hun prøver å kopiere dem. «Skulle jeg kopiert ansikter, ville jeg vært mer opptatt av det enn å gjøre dem levende. Derfor memorerer jeg heller visse trekk hos barn jeg ser».[8]

Tidligere laget hun, i tillegg til dukkene, bilder og nåler av både Cernit og porselen.[9]

Hun er medlem av Trondheim og Omegn Dukkemakerforening, og har holdt endel kurs i regi av foreningen.

I media[rediger | rediger kilde]

Skilles arbeider er presentert i flere bøker, både norske og utenlandske, og de gjengis ofte i tidsskrifter.[10] Dukkene hennes presenteres også ofte på nettsteder med kunstnerdukker for dukkesamlere.

I 1996 ble hun portrettert av Andreas Lunnan i NRK1-programmet «Smil, dokke Lise», der man blant annet fikk følge hele prosessen med modellering av en av hennes store Cernit-dukker.

Materialer og teknikker[rediger | rediger kilde]

Eksempel på samlerdukke fra Georgetown Collection Inc.
T.v. Skilles originaldukke «Anne» (Cernit), ca 80 cm høy; t.h. «Hope», ca. 43 cm, porselensreproduksjon av Anne.
Eksempel på samlerdukke fra Götz.
T.h. Skilles originaldukke i Cernit, ca. 70 cm høy; t.v. vinyldukken «Rashanee», ca 66 cm høy, reprodusert i et begrenset antall.

Skille har siden tidlig 1990-tall modellert sine kunstnerdukker i en PVC-basert modelleire; som regel Cernit. Dukkenes hoder og nederste del av armer og bein lages i dette materialet. Etter at dukkedelene er ferdig designet og modellert, stekes de i ovn så materialet herdes og blir bestandig. Hun maler de ferdige hodene med oljemaling. Dukkenes parykker er av ekte hår, eller mohair, og øynene av glass. Kroppene er av stoff, fylt med ull. De formes rundt et leddet «plastskjelett», som gjør det mulig å plassere dukkene i ulike positurer.[11] I tillegg til å modellere dukkene, syr Skille stort sett alle dukkenes klær selv. En kusine gjør endel av strikkearbeidet.[12] Hun og Skilles mor har i tillegg brodert på enkelte av plaggene, blant annet på bunadene.

Fremstillingsprosessen er tidkrevende, fra klargjøring av modelleira til dukken står ferdig, så hun lager ikke mer enn 8–12 dukker pr. år.[13]

Den første dukken hun laget, i 1981, fikk hode av trolldeig, stoffkropp og hår av farget rørleggerstry.[14] Hun og ektemannen eksperimenterte med ulike materialer og fremstillingsmåter, og etter å ha prøvd gipshoder dyppet i bivoks, ble neste ledd i utviklingen å lage dukkenes hode av Cernit. Hun modellerte først et hode i vanlig modellérkitt. Utenpå dette laget de en gipsform – som hun så trykket Cernit inn i, for å lage det endelige hodet. Deretter ble dette stekt i ovn for å herdes.[15]

Senere fikk hun tak i porselen, og prosessen ble enklere. «Porselens-vellingen» kunne tømmes inn i gipsformen, herdes der en stund og senere brennes. Hun laget flere hoder av hver modell, men dukkene fikk ulike uttrykk, hår og klær. De første porselensdukkene var mellom 25 og 35 cm høye. Noen av de minste hadde stoffkropper, fylt med ull. Enkelte hadde ferdigkjøpte kropper med leddete armer og bein. De litt større hadde hode, armer og bein av porselen, og kropper av stoff. Hun laget rundt 100 av denne typen dukker.[16] Det var begrenset hvor mye hun fikk vist av dukkens karakter i det lille formatet, og på slutten av 1980-tallet begynte hun derfor å lage mye større porselensdukker, noen var nesten 80 cm høye.

I 1989 fikk Skille se bilder av tyske kunstnerdukker som var modellert direkte i PVC-leire. Dette ble et vendepunkt i hennes måte å lage dukker på. Hun gikk tilbake til å bruke Cernit, men nå modellerte hun hvert enkelt hode, istedenfor å støpe dem i form. Dermed ble alle dukkene unike, og muligheten til å gi dem ulike uttrykk ble større.[17] Dette er den fremgangsmåten hun fortsatt (pr. 2016) bruker.

Reproduksjoner[rediger | rediger kilde]

I 1993 innledet Sissel Bjørstad Skille et samarbeid med en amerikansk dukkefabrikant, Georgetown Collection Inc. Hun designet, modellerte og kledde opp dukker, som firmaet så reproduserte i porselen for det amerikanske samlermarkedet. Overføringen av ansiktstrekk fra Skilles Cernit-dukker på ca. 70 cm til Georgetowns porselensdukker på rundt 40 cm, var problematisk. Dukkene mistet mye av utttrykket, og Skille var ikke helt fornøyd med resultatene, men hun nådde ut til et stort marked, og samarbeidet varte i rundt fem år.[18]

I 1998 inngikk hun en avtale med den tyske dukkefabrikken Götz om å modellere et visst antall dukker for dem. På samme måte som for den amerikanske fabrikanten, lager Skille originaldukken i Cernit. De første gangene sendte hun så dukken til Tyskland, det ble tatt avstøpning av hode, armer og bein – og deretter laget Götz reproduksjoner i vinyl i et begrenset antall (100–1000). Avstøpningen ødela til en viss grad originalhodet. En annen fremgangsmåte som ble forsøkt, var at Skille modellerte originalen, denne ble så sendt til et firma som laget digitale 3D-fremstillinger av den. 3D-modellen kunne til en viss grad justeres, og deretter sendes til et annet firma som skrev ut hodet på en 3D-skriver. Hodet kunne igjen justeres noe, før det ble herdet og sendt til Götz for reproduksjon.

Reproduksjonene inngår i Götz' serier med samlerdukker, der Sissel Bjørstad Skille er én av fire kunstnere.[19] Hun har i tillegg designet noen få lekedukker for firmaet.

Utstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Dukken Isabelle, som vant Käthe Kruse-prisen under Global Doll Society Convention i København 2001
Sitat Jeg er et dukkemenneske. Dukkene er omgitt av en egen magi som ikke kan overføres til skulpturer og annen billedkunst. Sitat
– Sissel Bjørstad Skille[12]
Sitat Målet er å perfeksjonere mitt håndverk. En kunstner er alltid underveis Sitat
– Sissel Bjørstad Skille[16]

Gjennom årene har Sissel Bjørstad Skille vært invitert til mange utstillinger i inn- og utland. Hun reiser også på signeringsutstillinger for Götz.


  • New York Toy Fair, USA 1992–1996[23]
  • «Masterpieces of the world», New York 1993–1996[24]
  • International Doll Art Show, Chicago 1995–1998
  • Santa Fe Doll Art Show, USA 1996
  • Doll Art International, Frankfurt am Main 2000[25]
  • Den internasjonale leketøysmessen i Nürnberg 1997, 1998, 2000
  • La poupée aujourd'hui – un art vivant, Paris 1998
  • Masterpieces at Spiegelhof, Grimbergen, Belgia 1998
  • Global Doll Society, København 2001
  • International Doll Exhibition (IDEX), Orlando, USA 2005
  • «Opus Magnum», New York 2006
  • Wachtanoff gallery, Moskva 2005–2008

Priser og innkjøp (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Max-Oscar-Arnold Kunstpreis 2016 og noen av S.B. Skilles dukker

Sissel Bjørstad Skille har fått flere nominasjoner og priser både på utstillinger i Norge, Tyskland, USA og Russland, og hennes kunstnerdukker finnes i samlinger i enda flere land.[26] Fem av dem er blant annet solgt til Sekiguchi Doll Garden i Japan.

I 1991 fikk hun både publikumsprisen og pris for beste dukke ved Global Doll Societys utstilling i Stavanger.

I 1995 deltok hun i konkurransen «Der gläserne Feenstaab», (glasstryllestaven), Internationaler Preis für Puppenkunst 1995 i Tyskland. 160 dukker av ulike kunstnere var innlevert til juryering. Skille fikk førstepris i kategorien «Kinder» (barn) for sine dukker.[11]

På Global Doll Society Convention i København 2001, ble hun tildelt Käthe Kruse Trophy for beste dukke laget av profesjonelle utstillere.

På utstillingene hun har deltatt i ved Wachtanoff-galleriet i Moskva, har hun hver gang mottatt ulike priser og utmerkelser.

I 2016 ble hun tildelt Max-Oscar-Arnold Kunstpreis '16[27] ved den 25. internasjonale dukkefestivalen i den tyske byen Neustadt bei Coburg.[28]

Et lite utvalg av Sissel Bjørstad Skilles originaldukker. Dukkene er 65–75 cm høye

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trondhjems Kunstforenings informasjon om en utstilling av Skilles dukker Besøkt 26. desember 2013
  2. ^ I engelsktalende land omtales slike dukker ofte som «OOAK dolls». OOAK står for one of a kind
  3. ^ Dollery.com.s presentasjon av noen av Skilles dukker Besøkt 8. oktober 2013
  4. ^ Götz' informasjon om de nyeste samlerdukkene i Sissel Bjørstad Skilles designBesøkt 12. oktober 2013
  5. ^ Skille, S.B. «Barneansiktet» i Green (2009)
  6. ^ Kürpick (2001), s. 22
  7. ^ Pursley (1999)
  8. ^ Østli, Kjetil S. (1996)
  9. ^ Tysnes, Inge O. (1988) «Sissel er dukkemamma i Trondheim». I: Norsk ukeblad 16. februar nr. 7, s. 122
  10. ^ Stegemann (1996), s. 34
  11. ^ a b Riesser (1995), s. 47
  12. ^ a b Nergård (2005)
  13. ^ Informasjon fra firmaet Firkløveren, som selger produkter av ulike designere. Skille har også designet for dem
  14. ^ Isdal (1985)
  15. ^ Tysnes (1988)
  16. ^ a b Enevoldsen (1996)
  17. ^ Stegemann (1996), s. 33
  18. ^ Straume (1995)
  19. ^ Götz' presentasjon av de fire dukkekunstnerne som produserer originaler for dem Besøkt 27. oktober 2013
  20. ^ «Norwegische Puppenkünstler - Sissel Bjorsted[sic] Skille». I: Global Doll Society – members' magazine, 1991, vol. 7, issue 2, s. 26–27
  21. ^ Festspillene i Nord-Norge, Harstad 18.–26. juni -99. Katalog, s. 59
  22. ^ Green (2009)
  23. ^ Riesser (1995), s. 45
  24. ^ Haukenfrers (1997)
  25. ^ Ebeling, Rudolf (2000) «Doll Art International 2000 in Frankfurt». I: Dolce, vlaams-nederlands poppen & beren magazine nr 13, s. 22
  26. ^ Oma, Lars A. (1999) «Kunstnerdukkene, fortryllende sjarmtroll». I: Bladet Harstad, festspill 99 25. juni 1999, s. 19
  27. ^ Fullt navn på prisen er: Max-Oscar-Arnold Kunstpreis für zeitgenössische Puppenkunst, für das beste Gesamtwerk eines etablierten Künstler (norsk: Max-Oscar-Arnold kunstpris for samtidsdukkekunst, for det beste samlede verk av en etablert kunstner)
  28. ^ kort om tildelingen

Kilder[rediger | rediger kilde]

Dukken Thea, modellert i PVC-basert leire.
  • Almhjell, Tone (2000) «Et dukkehjem». I: Adresseavisen tema 17. juni 2000, s. 12
  • Clay, Elsbeth (2003) «Capturing the wonder of childhood». I: Doll reader, september 2003, s. 26–29
  • Diepen, Piërre van (2014) «Sissel Bjørstad Skille». I: Poppen & Teddy-Beer, vinter 2014, s. 16–19. (nederlandsk)
  • Enevoldsen, Ruth (1996) «Sissel Bjørstad Skille – portrett av en ekte dukkekunstner». I: På jakt etter norske dukker, s. 102–105 Oslo, Allehånde. ISBN 82-7774-055-7
  • Green, Mette R. og Per Chr. Jørstad (2009) Sissel Bjørstad Skille – Dukker (utstillingskatalog). Trondheim, Trondhjems Kunstforening
  • Haukenfrers, Uwe (1997) Masterpieces of the world 1997, s. 116–117. Eschwege Dollami-Verl. ISBN 9783930687114
  • Isdal, Rut Anne (1985) «Personligheter i porselen». I: uke-Adressa (tillegg til Adresseavisen) 19. oktober 1985, s. 10–11
  • Joner, Tone B. (1992) «Cernit-dukker». I: Lag dukker selv, s. 46–56. Oslo, Ex Libris. ISBN 8273842258 (om SBS' modellering og fremstilling av dukker)
  • Kürpick, Anne (2001) «Kreativität und Inspiration, natürliche Kreationen von Sissel Bjørstad Skille». I: Puppen & Spielzeug, 26. Jahrgang, Heft 7, s. 22–25
  • Meintz, Tobias (2016) «Sissel Skilles meisterhafte Kinderpuppen : absolut lebensecht». I: Puppen & Spielzeug, 1/2015, s. 6–8 (tysk)
  • Nergård, Halldis (2005) «Dukkemaker til USA». I: Adresseavisen, 10. januar 2005, s. 3
  • Newman, Penny (2003) «Nordic beauty: Sissel Skille's extraordinary doll children». I: Dolls, Holiday issue 2003, s. 64–67
  • Pursley, J. M. (1999) The world's most beautiful dolls, vol. II. Cumberland (MD), Portfolio Press. ISBN 9780942620535
  • Riesser, Ingeborg (1995) «Beautés venues du grand nord». I: Le Magazine de la Maison de Poupée et de la poupée d'artiste, årg. 9, nr 32, s. 45–47
  • Riesser, Ingeborg (1996) La poupée aujourd'hui, un art vivant. Paris, Massin. ISBN 9782707202918 (fransk) (Bl.a. om forskjell på dukkemakere og dukkekunstnere, og om fremvekst av et internasjonalt miljø for dukkekunstnere og samlere av kunstdukker. S.B. Skille er en av de biograferte kunstnerne (s. 140))
  • Sissel Bjørstad Skille - kunstnerdukker. Harstad, 1999. Katalog for utstillingen under Festspillene i Nord-Norge. Mangfoldiggjort.
  • Stegemann, Berit S. (1996) «Künstlerportät: Sissel Björstad Skille». I: Dollami - die kreative Puppenwelt, 6/96, s. 32–34
  • Straume, Knut E. (1995) «Et ekte dukkehjem». I: Dagbladet Lørdag 29. juli 1995, s. 12–13
  • Østli, Kjetil S. (1996) «Mamma til over 400 barn». I: Programbladet, nr. 27/28, s. 12–13

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]