Sinti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sinti er en undergruppe av romanifolket som kom til nordvest-Europa på slutten av middelalderen. De er beslektet med roma (kalt sigøynere) som hovedsakelig lever i Østeuropa og opprinnelig kom fra India, men ønsker ikke å forveksles med dem. Det finnes likhetstrekk og mulig slektskap mellom sintene og de norske/svenske taterne, blant annet flere felles slektsnavn. Opprinnelig var sintiene nomader, idag er de fleste bofaste eller har en delvis nomadisk livsform.

En antar at sintiene brøt opp fra Sind eller fra strøkene langs elven Sindhu i India til Persia der stammesmedlemmene søkte arbeid som musikere. Fra Persia migrerte de så videre til Europa og Nord-Afrika. Musikktradisjonene i de strøkene der de levde i løpet av århundrene ble etterhvert en del av sintienes egen musikk.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sintiene har frembrakt et stort antall fremragende musikere, som for eksempel den den franske jazzmusikeren Django Reinhardt. Sintoen Häns'che Weis ga ut en plate i Tyskland1970-tallet hvor han sang om sigøynernes holocaust på sitt eget språk. Han utløste dermed en furore blant sitt eget folk, de ville ikke at deres språk skulle bli kjent hos «Gadjene». Mange unge tyskere fikk vite om denne delen av tysk historie gjennom plata. Titi Winterstein og flere medlemmer av Reinhard-klanen spiller fremdeles tradisjonell og moderne sigøynerjazz rundt i Europa.