Sinjil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sinjil

Sinjil (arabisk سنجل) er en palestinsk småby som ligger 21 km nordøsst for Ramallah i Ramallah og al-Bireh guvernement, sentralt på Vestbredden. Landsbyen grenser til Turmus Ayya og den israelske bosetningen Shilo.

Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde byen et folketall ompå kring 5 236 i 2007.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er funnet graver i Sinjil fra midtre bronsealder med store mengder metallvåpen.[1]

Man tror at landsbyen har fått navn etter korsfarerbyen St. Gilles,<[2] som var hjemstedet til den franske greven Raymond VI av Toulouse [3] som slo leir her under det første korstog før han rykket inn i Jerusalem.[4] Samme man bygde senare en borg i Sinjil for å verne passasjen for passerende karavaner.[5]

Det er reist tvil om navneopphavet av historikeren Levy-Rubin.[6] Et samaritansk skrift fra 1300-tallet, basert på betydelig eldre kilder, refererer to ganger til byen Sinḥil på 700- eller 800-tallet.[6] Den arabiske geografen Zakariya al-Qazwini nevnte i Athar al-bilad på 900-tallet Sinḥil, men dette kan ikkje verifiseres fra eksisterende manuskripter.[6] Levy-Rubin foreslo at Sinḥil var det opprinnelige navn på Sinjil, slik at korsfarer navnet St. Gilles var inspirert fra araberene og ikke motsatt.[6]

I 1220-åra skildret Yaqut al-Hamawi Sinjil som «en liten by i provinsen Filastin. I nærheten ligger hulen til Yasuf as Sadik (Josef)».[7]

Osmansk tid[rediger | rediger kilde]

I 1517 ble landsbyen del av Det osmanske rike likesom resten av Palestina. I 1596 var han oppført i skattelister som en del av Quds nahiya i Quds liwa.Den hadde et folketall på 55 hosholdninger, alle muslimar, og betalte skatt for hveite, bygg, vindruer, frukttre, geiter og bikuber.[8] Tidlig på 1800-tallet var Sinjil en landsby med 206 menn som skattet, omkring 800 innbyggere.[9]

Den franske oppdageren Victor Guérin besøkte landsbyen i 1870, og skildret den som «ganske folketett», og estimerte at den hadde 1200 innbyggere. Landsbyen hadde to rike vannkilder, og det største var knyttet til et reservoar.[10] Guérin skrev at På toppen av åsen er det observert tufter etter to borger, bygd med store blokker, tilsyneletande svært gamle. Den ene kalles Kasr («Fortet»), og den andre Keniseh («Kirken»). Sistnevnte er bygd øst-vest, og kan ha vært en kirke. Lenger nede i åsen fant jeg flere gamle graver hogd ut i berget. En av de største, som hadde en vestibyle i inngangen, bestod av to nisjer.[11] En osmansk landsbyliste fra samme år, 1870, viste at «Sindschil» hadde 161 hus og et folketall på 513, men folketellingen regnet bare voksne menn.[12]

I 1882 skildret Palestine Exploration Fund i «Survey of Western Palestina» Sinjil som mellomstor, med flere hus i to etasjer, i en åsside med fine fikenhager nedenfor.[3]

Landsbymoskeen er lagt ut langs linjene til den frankiske korsfarerkirken. Andre historiske steder i byen er en brønn for Josef og et hellig sted for Jakob. Abu Ouf-helligdommen er også her.[5]

Det britiske Palestinamandatet[rediger | rediger kilde]

I e folketelling i 1922 utført av de britiske mandatmyndigheter hadde Sinjil (kalt Senjel) en helt muslimsk befolkning på 934,[13] mens den i folketellingen i 1931 hadde 266 bebodde hus og et folketall på 1071, fortsatt alle muslimer.[14] I 1945 var folketallet 1 320 mens det samlede landareal var 14 186 |mål ifølge offisiell landmåling.[15] Av dette var 4 169 for plantasjer og irrigert land, 4 213 for korn,[16] mens 47 mål var klassifisert som utbygd.[17]

Etter 1948[rediger | rediger kilde]

Etter den arabisk-israelske krig i 1948, og etter våpenhvileavtalen i 1949, havnet Sinjil under Jordan. Etter Seksdagerskrigen i 1967 har Sinjil vært under israelsk okkupasjon.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ William G. Dever (1975). «MB IIA Cemeteries At 'Ain es-Sâmiyeh and Sinjil». Bulletin of the American Schools of Oriental Research (217): 23–36. 
  2. ^ Palmer, 1881, s. 245
  3. ^ a b Conder og Kitchener, 1882, s. 292
  4. ^ Conder, 1877, s. 88, quoting Fetellus, ca. 1180 AD, s.35
  5. ^ a b Landsbyen Sinjel This Week In Palestina
  6. ^ a b c d Milka Levy-Rubin (2002). The Continuo of the Samaritan Chronicle of Abū L-Fatḥ Al-Sāmirī Al-Danafī. Princeton, NY: The Darwin Press. s. 71–72. 
  7. ^ le Strange, 1890, s. 538
  8. ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 114.
  9. ^ Robinson, Edward. (1841) Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea. Crocker & Brewster, s.83-84.
  10. ^ Guérin, 1875, s. 34-35
  11. ^ Guérin, 1875, s. 34-35, 166, som omsett i Conder og Kitchener, 1882, s. 370
  12. ^ Socin, 1879, s. 161
  13. ^ Barron, 1923, Table VII
  14. ^ Mills, 1932, s. 50.
  15. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 65
  16. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 113
  17. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 163

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sinjil&oldid=23906099»