Simplikios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Simplikios
Simplicius Commentary on Aristotle De Caelo.jpg
Begynnelsen på Simplikios' kommentar til Aristoteles' skrift Peri uranú i manuskriptet Codex Vaticanus Graecus 254, fol. 9r fra 1300-tallet
Født490
Kilikia
Død560[1]
Beskjeftigelse Filosof, matematiker, astronom
Nasjonalitet Østromerriket

Simplikios fra Kilikia[2] (gammelgresk Σιμπλίκιος, Simplíkios, latin Simplicius; født rundt 480/490; død sannsynligvis etter 550) var en gresk filosof fra seinantikken.

Han skrev intelligente og lærde kommentarer til Aristoteles ut fra en nyplatonsk synsvinkel, og regnes som en av de siste nyplatonikerne, og en av de siste store førkristne filosofene.[3]

Simplikios var disippel av Ammonios Hermeiou og Damaskios. Ifølge Agathias var Simplikios blant de førkristne filosofene som ble forfulgt av keiser Justinian tidlig på 500-tallet, og en tid søkte han tilflukt ved det persiske hoffet.[4]

Som vanlig var innen den framherskende seinantikke nyplatonske retningen, holdt Simplikios Aristoteles for å være en platoniker, og han bestrebet seg på å harmonisere platonsk og aristotelisk lære.[3] Dette innebar at han forsvarte den klassiske filosofitradisjonen og nyplatonikernes religiøse verdensbilde mot kritikken fra de kristne. Han diskuterte universets beskaffenhet, undersøkte definisjonen av begrepet materie, behandlet tidsbegrepet og gav seg i kast med ondskapens opprinnelse. I kommentarer til stoikeren Epiktets innføring i etikk, «Håndbok», stilte han opp grunngitte prinsipper om hva som fra hans synsvinkel var riktig handlemåte. I den forbindelse la han stor vekt på menneskets evne til selv å bestemme sin livsførsel, og forsvarte derfor den frie vilje.

Simplikios' kommentarer fikk stor innvirkning i seinmiddelalderen. Han hadde tilgang til en mengde materiale som nå er tapt, så moderne eksperter på antikken regner skriftene hans som verdifulle kilder til kunnskapen om tidlig gresk filosofihistorie, særlig om førsokratisk tid. På grunn av sin etterrettelighet og grundighet i omgangen med tidligere tiders tankeretninger, gjennomtenkte analyser og vel avveide standpunkter, regnes han som en av de mest betydelige lærde i sin tid.[3]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Post-Reformation Digital Library, 9. okt. 2017, Simplicius of Cilicia, 1248
  2. ^ Agathias, ii. 30; Suda, Presbeis. I Suda (Damascius) blir han kalt landsmann av Evlamios fra Frygia, men det regnes som feil.
  3. ^ a b c Andrea Falcon: «Simplicius, 4. The Commentary Tradition in Late Antiquity: The Place of the Categories in the Reading Curriculum» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2013)
  4. ^ Gerald Bechtle: Omtale av Rainer Thiel: Simplikios...

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]