Sikkerhetssektorreform

Sikkerhetssektorreform (SSR) er et program for å oppbygge og restrukturere militærvesen, politi, etterretningstjeneste, straffedomstoler, fengselsvesen og sivile institusjoner med kontrollfunksjon over disse i land som har vært preget av konflikt eller autoritært styresett. Reformprosessen drives av et nettverk bestående av mange forskjellige aktører. Statlige utviklingsorganer slike som det britiske Department for International Development (DFID) og det amerikanske USAID er viktige bidragsytere, både med penger og ekspertise. Internasjonale organisasjoner som EU og OECD er også sentrale aktører, blant annet i å utvikle forslag til hvordan reformprosessen kan samordnes bedre. Sikkerhetssektorreform har også vært et prioritert område for den norske regjeringen. Eksempler på land der SSR har blitt gjennomført eller er i ferd med å gjennomføres er Afghanistan, Nigeria, Darfur, Serbia, Bosnia-Hercegovina og Sør-Afrika.

Bakgrunn

Begrepet festet seg på slutten av 1990-tallet som følge av en økende oppfatning av at fattigdom og konflikt fulgte av styresett som ikke leverte sikkerhet for den enkelte borger. Fra tradisjonelt å vise til "nasjonal sikkerhet" utvidet sikkerhetsbegrepet seg til å omfatte blant annet miljøsikkerhet, matsikkerhet og energisikkerhet. "Menneskelig sikkerhet", altså sikkerhet for den enkelte borger, ble knyttet til alle disse formene for sikkerhet. Denne nytenkningen rundt sikkerhet gikk hånd i hånd med en utvikling på bistandsfeltet. Ideen om at utvikling og sikkerhet hang sammen resulterte i reformprogrammer som rettet seg mot flere institusjoner på en gang, heller enn mot enkeltprosjekter. Uttrykket "comprehensive approach", som er å finne både i diskursen rundt militære operasjoner og rundt utvikling og bistand, reflekterer dette. Denne dreiningen mot integrerte prosjekter gjenspeiler et problem som ofte oppstår; donorer som er opptatt av å se resultater fokuserer på enkeltkomponenter i reformprogrammer, men glemmer helheten. I sikkerhetssektoren kan dette problemet for eksempel oppstå hvis reform av militærvesenet prioriteres, mens politiet får beholde sin gamle, og kanskje undertrykkende og korrupte, rolle. Slik vil reform av én sektor undergraves, selv om den kanskje er utført på en fornuftig måte.

Reformenes nøytralitet

I stort er SSR som fenomen interessant fordi det utgjør det mest ambisiøse forsøket på å bringe fram endring i internasjonal politikk ved hjelp av fredelige midler. I land som mangler klare konstitusjonelle begrensninger på militæret og politiets rolle, vil disse ofte være tett sammenknyttet med sivile institusjoner, for eksempel gjennom å levere sosiale tjenester (Hamas i Palestina). Dette vil si at SSR også må rette seg mot sivilsamfunnet og sivile institusjoner. Området for reform blir derfor veldig bredt. Et viktig spørsmål blir derfor: er disse reformene ønsket av det aktuelle landet? SSR har et ganske eksplisitt verdigrunnlag, det tar mål av seg å underlegge sikkerhetsstrukturer demokratisk kontroll, sikre at disse er gjennomsiktige og ansvarlige i tråd med normer for "godt styresett", og fostre en kultur der menneskerettigheter respekteres. Kritikere vil hevde at SSR kan ses på som en form for styring der målet for reform ikke først og fremst er å bedre forholdene for lokalbefolkningen, men å dyrke frem vennligsinnede regimer. Da blir det naturlig å se på hvem som er de mest aktive aktørene i reformprosessen.

Implementeringsproblemer

Selv om SSR på papiret er et ekstremt ambisiøst reformprogram hefter det store problemer ved gjennomføringen. Som nevnt er det et problem at reformprosessen ikke samkjøres godt nok, det blir flere enkeltstående innsatser som ikke nødvendigvis trekker i samme retning. Andre problemer er knyttet til lokalt eierskap til reformene. Sikkerhetsstrukturene i et land vil ofte være dypt sosialt rotfestet, og det kan være vanskelig å identifisere grupper som kan drive reformprosessen. Dersom prosessen ikke støttes lokalt, vil sjansene for suksess være veldig små. Det vil også være en vanskelig balansegang knyttet til hvorvidt man skal godta lokale løsninger som strider med prinsippene SSR bygger på.

Liste over sentrale aktører med relevante nettsider

• OECD Preview: The OECD/DAC Handbook on SSR: Supporting Security and Justice
• EU European Union in the World
• USAID Democracy and Governance Publications
• DFID Promoting Conflict Prevention through Security Sector Reform
• DCAF The Geneva Centre for the Democratic Control of Armed Forces

Litteratur

• Chaana, Jane (2002): "Security Sector Reform: Issues, Challenges and Prospects." Adelphi Paper 344: The International Institute for Strategic Studies.
• Møller, Bjørn (2007): "Sikkerhedssektorreform og kampen mod terrorisme". DIIS Brief: Danish Institute for International Studies.
• Osland, Kari (red.) (2005): "The Role of Prison Reform in Transitional Societies." Conference Proceedings: Norsk utenrikpolitisk institutt.