Sigrid Hjertén

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigrid Hjertén
Født27. okt. 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sundsvalls församling[1]
Død24. mars 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Saltsjöbadens församling[1]
BeskjeftigelseKunstmaler, tekstilkunstner, kunstlærer, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Matisse
Konstfack
EktefelleIsaac Grünewald (1911–1937)[5]
SøskenGustaf Hjertén
BarnIván Grünewald
NasjonalitetSverige[6]
GravlagtSkogsö kyrkogård
Aktive år1915–1948
Feltmalerkunst[7]
visual art education[7]
PeriodeEkspresjonisme
Sigrid Hjertén på Commons

Sigrid Maria Hjertén (1885–1948) var en svensk maler og tekstilkunstner, i årene 1911–1937 gift med maleren Isaac Grünewald. Sammen fikk de sønnen Iván Grünewald, som også ble maler, som sine foreldre. Hjerténs kunst fikk blandet mottagelse i samtiden, men hun har i ettertiden vært omtalt som en av Sveriges fremste modernister, hyllet for sitt ekspressive fargesterke maleri.[8] Hennes kunst var beslektet både med fauvismen og ekspresjonismen, kanskje mer den tyske enn den franske.[8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sigrid ble født i Sundsvall 27. oktober 1885. Moren var Maria Hjertén (født Rahm), faren Svante Hjertén. Faren var advokat. Moren døde av tuberkulose da Sigrid var bare to år. Faren giftet seg om igjen i 1897 med Tora Östberg, søster av arkitekten Ragnar Östberg.[9] Familien flyttet samme år til Stockholm. Sigrid fikk to halvsøsken i den nye familien.[8]

I 1897 begynte Sigrid å studere ved Statens Normalskola för flickor i Stockholm.[10] Etter avsluttende eksamen var hun noen måneder i Sundsvall. Etter oppmuntring fra stemorens bror, Ragnar Östberg, reiste hun tilbake til Stockholm og tok Konstfacks forberedende utdannelse. I september 1905 ble hun tatt opp som student ved skolens tekstillinje, og våren 1908 ble hun uteksaminert som tegnelærer.[10] Sommeren samme år gjennomgikk hun et kurs i plantefarging. Hun søkte også på et reisestipend for å videreutanne seg i gobelengteknikk i London. Hun fikk stipendet, men det er ikke funnet dokumentasjon på at hun gjennomførte reisen. I løpet av studietiden arbeidet hun en tid ved AB Svensk konstslöjd, etter anbefaling av billedhuggeren Carl Eldh.[9]

Aktiv tid som kunstner 1909–1936[rediger | rediger kilde]

Høsten 1909 reiste hun til Paris, for å studere hos maleren Henri Matisse. I Atelier Matisse møtte hun også Isaac Grünewald, som senere skulle bli hennes ektemann. Sent på våren 1911 returnerte hun til Sverige. Hun viet seg nå til malerkunsten, sterkt inspirert av Matisse,[11] bortsett fra sommeren 1911, som hun tilbrakte i Skåne. Der arbeidet hun primært som tekstilkunstner. Sent på høsten oppdaget hun at hun var gravid og giftet seg med barnets far, Isaac Grünewald. 26. november ble sønnen Iván født.[10]

I 1910-årene var Hjertén svært aktiv som kunstner, og det var da hun slo gjennom både i Sverige og internasjonalt. Sammen med Grünewald og de andre «Matisse-elevene» deltok hun i en rekke utstillinger i de skandinaviske landene. Hun stilte også ut på Galerie Der Sturm i Berlin, og fikk gjennom dette et internasjonalt gjennombrudd.[8] Hjertén var en raffinert kolorist som bevisst stilte kalde och varme farger mot hverandre.[12]

Grünewald og Hjertén arbeidet en del sammen i Stockholm etter tiden hos Matisse. De malte ofte samme motiv, begge var ekspresjonister og brukte lignende fargeskala.[8]

Hjertén reiste til Paris våren 1920 sammen med sønnen og Isaacs lillesøster Bertha, som skulle hjelpe med Iván og husarbeidet. I årene 1920–1932 bodde hun i Frankrike.[10] I denne tiden utviklet kunsten hennes seg i en ny retning. Hun deltok på flere utstillinger, men inngikk ikke lenger i noen gruppe eller krets, slik som i 1910-årene. Inntrykk fra fransk kultur og miljø dominerte maleriene fra denne tiden. Maleriene ble mer intime enn tidligere.[8]

Mye av denne tiden bodde og arbeidet Grünewald i Sverige. Hjertén savnet ham, men foretrakk likevel å bli i Paris.[13]

I 1932 tok hun fly tilbake til Sverige. I forbindelse med flyttingen ble hun psykisk syk, og 31. mars ble hun innlagt på Konradsbergs sjukhus og fikk diagnosen schizofreni. Resten av livet slet hun med forholdet til Isaac, til kunsten – og til sitt eget sinn.[10] Etter mer enn ett år på sykehus, ble hun utskrevet og gjenopptok malingen, nå med en voldsom kraft og aktivitet, bildene ble enda mer fargesterke enn tidligere og penselføringen mer intens.[8]

Høsten 1936 ble Sigrid Hjerténs samlede verk utstilt på Konstakademien i Stockholm. De siste maleriene hennes vitner om den psykiske sykdommen som fra 1936/1937 fikk henne til å slutte å male.[12]

Motiver[rediger | rediger kilde]

Barn (1914). I midten Iván. De andre er Isaacs småsøsken

For modernismens kunstnere fikk storbylivet en sentral rolle. Hjertén malte også flere bilder med motiver fra storbyen. Hun malte også hjemlige interiører, stilleben og portretter i en dekorativ stil, som i midten av 1910-årene gikk stadig mer over i ekspresjonisme.[12] Interiørbilder fra kafeer, teatre og atelierer var også en av Hjerténs motivkretser. I disse maleriene er Matisses rolle som inspirator tydelig.[8]

Hjertén ble nyskapende med sine barnebilder. Hun iakttok og avbildet sønnen Iván i mange hverdagssituasjoner og i lek. Et av «barnebildene», gruppeportrettet Barn fra 1914, der Iván er sammen med Isaacs småsøsken, fikk stor oppmerksomhet ved den svenska ekspresjonistutstillingen i Berlin i 1915.[8]

Hun var en av få kvinnelige malere i samtiden som malte akt. I maleriet Den röda rullgardinen fra 1916 (Se «Galleri») vises innflytelsen fra tysk ekspresjonisme. Den akademiska tradisjonen med hvilende akt-bilder er her helt forlatt.[8]

Flere malerier utført på reiser til Sveits og Sicilia i 1935, vitner om en ny fase i Hjerténs kunstnerskap. Nå er det i høy grad hennes indre landskap som gjengis. De siste blomsterbildene hennes lyser med en visjonær kraft. Mot slutten brytes motivene ned, et diagonalt linjespill sprer seg som et raster over lerretene.[8]

Utstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I 1912 stilte hun ut for første gang, med gruppen De åtta på Salon Joël i Stockholm, sammen med Grünewald og fire andre kunstnere. En av dem var Einar Jolin. Året etter stilte hun ut på Hallins konsthandel i Stockholm sammen med ham og Grünewald.[8]

Mottagelse av kunsten[rediger | rediger kilde]

De samtidige, mannlige kritikerne moret seg med å nedvurdere henne og skrive at hun etterapte mannens kunstneriske uttrykk. De kalte henne også «fru Grünewald», til tross for at hun selv i kunstsammenheng alltid brukte «Sigrid Hjertén», og signerte maleriene «Hjertén».[8]

Da hun rundt 1910/1920 eksperimenterte med å male på keramikk og porselen, ble hennes malte porselenskrukker omtalt som noe nytt og fresht.[8]

Hjerténs kunst fikk blandet mottagelse i samtiden, men hun har av ettertiden vært omtalt som en av Sveriges fremste modernister, hyllet for sitt ekspressive fargesterke maleri.[8] Maleriene hennes oppnår i dag (pr. 2024) høye summer ved auksjoner, fra noen hundre tusen til flere millioner.[14][15]

Den siste tiden[rediger | rediger kilde]

I 1936 ble hun innlagt ved Beckomberga sjukhus, der hun ble værende til sin død. I 1937 tok Isaac Grünewald ut skilsmisse, for å gifte seg med sin elev Märta Grundell.[8] I 1946 døde Isaac Grünewald og hans nye kone i en flyulykke.[12]

10. mars 1948 ble Sigrid Hjertén lobotomert. 14 dager senere døde hun som følge av komplikasjoner etter lobotomeringen.[11] Den svenske kunstneren og legen Björn Rosendal uttalte om den antagelig feilaktig utførte operasjonen: «Man opererade en diagnos och dödade ett geni.»[12]

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Figurer på badstrand, 1917, olje på panel, finnes i Göteborgs konstmuseum.
    Figurer på badstrand, 1917, olje på panel, finnes i Göteborgs konstmuseum.
  • Ateljéinteriör, 1916, olje på lerret, finnes i Moderna museet i Stockholm.
    Ateljéinteriör, 1916, olje på lerret, finnes i Moderna museet i Stockholm.
  • Gosse med leksaksbåt, 1916.
    Gosse med leksaksbåt, 1916.
  • Zigenarkvinna, 1916, olje på lerret, privat samling.
    Zigenarkvinna, 1916, olje på lerret, privat samling.
  • Den röda rullgardinen, 1916, olje på lerret, 115 x 89 cm, Moderna museet i Stockholm.
    Den röda rullgardinen, 1916, olje på lerret, 115 x 89 cm, Moderna museet i Stockholm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Sigrid M Hjertén», Svensk biografisk leksikon-ID 13644[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Sigrid Hjertén», RKD kunstner-ID 38612[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hjertén, Sigrid[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Svensk biografisk leksikon-ID 13644, avsnitt, vers eller paragraf Hjertén, Sigrid Maria, besøkt 20. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20181003017, besøkt 7. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Cavalli-Björkman, Görel (8. mars 2018). «Sigrid Maria Hjertén». Svenskt kvinnobiografiskt lexikon (svensk). Besøkt 25. mars 2024. 
  9. ^ a b Cavalli-Björkman, Görel (2017). Kvinna i avantgardet: Sigrid Hjertén: liv och verk. Stockholm: Albert Bonniers Förlag. ISBN 978-91-0-017105-6. 
  10. ^ a b c d e Goldman, Anita (1995). I själen alltid ren : om Sigrid Hjertén. 
  11. ^ a b Tuft, Mia; Kragh, Jesper Vaczy (30. april 2023). «Kald gul – Sigrid Hjerténs lobotomihistorie». Psykologisk.no. Besøkt 25. mars 2024. 
  12. ^ a b c d e «Konstnärinnan Sigrid Hjertén». Psykiatriska Museet, Gertrudsvik, Västervik (svensk). 13. januar 2013. Besøkt 25. mars 2024. 
  13. ^ Ensomheten og savnet er stadig nevnt i filmen «Sigrid och Isaac». Se seksjonen «Eksterne lenker»
  14. ^ «Sigrid Hjertén, Italian landscape.». Bukowskis (engelsk). 20. mars 2024. Besøkt 26. mars 2024. 
  15. ^ «304. Sigrid Hjertén - Important sale 9 - 12 November 2021». Uppsala Auktionskammare (engelsk). Besøkt 26. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Sigrid Hjertén – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • «Search the collection». Nasjonalmuseet (engelsk). Besøkt 26. mars 2024.  Nasjonalmuseet i Oslo eier to malerier av Sigrid Hjertén
  • Wahlgren, Anders. «Sigrid och Isaac» (svensk). Besøkt 25. mars 2024.  svart/hvit film om Hjertén og Grünewald, 1 t 15 min
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sigrid_Hjertén&oldid=24357638»