Sidónio Pais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sidónio Pais
Sidónio Pais.jpg
Født1. mai 1872
Caminha
Død14. desember 1918 (46 år)
Lisboa
Gravlagt Panteão Nacional
Utdannet ved Academia Militar, Universitetet i Coimbra
Beskjeftigelse Politiker, militær, matematiker
Parti National Republican Party
Nasjonalitet Portugal
Utmerkelse Storkors av de tre ordeners ordensbånd
Signatur
Sidónio Paiss signatur

Sidónio Bernardino Cardoso da Silva Pais (også stavet Paes eller Paez;[1] født 1. mai 1872 i Caminha, død 14. desember 1918 i Lisboa) var en portugisisk politiker og diplomat som ble utnevnt til den fjerde presidenten i Portugal i 1918. Han var en ledende person under Den første portugisiske republikk.[2]

Pais kom fra små kår og utmerket seg som brilliant matematikkstudent ved Universitetet i Coimbra. Etter fullført doktorgrad i matematikk ble han ansatt som lærer ved universitetet. Han engasjerte seg på republikansk side i portugisisk politikk. Han var ambassadør i Tyskland mellom 1912 og 1916, da Portugal ble med i den første verdenskrig på alliert side. Han var reserveoffiser (major) i hæren.[3][4]

Postkort som fremstiller attentat på Pais på Rossio jernbanestasjon i sentrum av Lisboa.

Han var tidligere offiser som ble medlem av det portugisiske parlamentet i 1911, og fra 12. november 1911 ble han den fjerde finansministeren for en kort periode.

Den 5. desember 1917 ledet han et opprør mot det demokratiske regjeringen til president Afonso Costa og han var med på å etablerte et autoritært regime i Portugal.[5] Kuppet i desember 1917 var delvis motivert av ønske om å unngå deltakelse ved fronten i Frankrike. Pais utformet et nytt regime «den nye republikken» med sikte på å forene monarkister og republikanere. Han ble valgt til president i april 1918 (han var eneste kandidat) med en halv million stemmer som var det største antallet stemmer avgitt i landets historie.[6][4] Han ble den 99nde statsministeren. Han var utenriksminister fra 11. desember 1917 frem til 9. mai 1918.

Han ble skutt to ganger i brystet av en fanatisk republikaner og døde av skuddskadene den 14. desember 1918. Pais ble oppmerksom på attentatmannen og forsøkte forgjeves å trekke sin egen pistol. Attentatmannen var José Júlio da Costa og han ble ikke henrettet slik han ønsket.[7][4] Dette ble etterfulgt av en kaotisk situasjon på grensen til borgerkrig.[8] Til Estado Novo tok kontroll i 1926 ble Portugal styrt av en serie på 30 regjeringer.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verdenskrigen i samtidige skildringer. Kristiania. 1919. 
  2. ^ Wheeler (2010), s. 204
  3. ^ Wheeler (2010), s. 204
  4. ^ a b c Wheeler, D. L. (1998). Republican Portugal: a political history, 1910-1926. University of Wisconsin Press, s.139-156.
  5. ^ Wheeler (2010), s. xxv
  6. ^ Wheeler (2010), s. 204
  7. ^ Wheeler (2010), s. xxv, s. 204
  8. ^ Wheeler (2010), s. xxv
  9. ^ Bennett, J. S. (2012). When the sun danced: Myth, miracles, and modernity in early twentieth-century Portugal. University of Virginia Press.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wheeler, Douglas (2010). Historical dictionary of Portugal. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. ISBN 9780810870758.