Siambukten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Siambukten

Siambukten (også kalt Thailandbukten) er den nordvestlige delen av Sørkinahavet (i Stillehavet). Den er omgitt av Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Den nordlige delen av bukten er Bangkokbukten ved munningen av Chao Phraya-elven, nær Bangkok. Bukten dekker omkring 320 000 km². Det er vanlig å definere den med en linje over havet fra Bai Bung-neset i det sørligste Vietnam (sørvest for Mekongflodens utløp) til den malaysiske byen Kota BahruMalakkahalvøya.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Siambukten er relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 45 meter og maksimal dybde på bare 80 meter. Dermed blir vanngjennomstrømning og -utveksling langsom, og den sterke tilførsel av ferskvann fra mange store elver fører til lav saltholdighet (3,05-3,25%) og til høy sedimentering. Bare ved større dybde flyter vann med større saltholdighet (3,4%) videre inn i Sørkinahavet. De viktigste elvene som munner ut i Siambukta er Chao Phraya (og med den også den store sideelven Ta Chin) og Meklong-elven ved Bangkokbukten, og Tapi-elven i Bandonbukten i sørvest.

Næringsliv, turisme[rediger | rediger kilde]

Bukten har mye fisk og skalldyr. Bukten har også oljefelter og i noen mindre grad naturgass.

Siambukten har mange korallrev, og med dem følger dykkerturisme. Blant de mest populære turistmålene i eller ved Siambukten er Ko Samui i Surat Thani-provinsen, og Ko Tao – begge er øyer i Thailand.

Grensetvister[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke latente territoriale tvistemål mellom Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam om grensedragningen mellom landene. Malaysia og Thailand har valgt å utvikle i fellesskap de omstridte områdene, som har øyene Ko Kra og Ko Losin. En gammel tvist mellom Kambodsja og Vietnam vedrører i hovedsak øya Phú Quốc (eller Koh Tral på khmer), som ligger tett opp mot den kambodsjanske kysten.[1] Kambodsja krever også en kontinentalsokkel på 48.000 km².[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Robert Victor Prescott: Boundaries and frontiers
  2. ^ Paul Ganster & David E. Lorey: Borders and border politics in a globalizing world.