Shwan Dler Qaradaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Shwan Dler Qaradaki
Født8. juni 1977 (40 år)
NasjonalitetNorge

Shwan Dler Qaradaki (født 8. juni 1977 i Suleimania i det irakiske Kurdistan) er en norsk billedkunstner som jobber med tegning, maleri, foto, installasjon og video. Han kom til Norge som flyktning 1999.[1] Shwans kunst problematiserer identiteter i en multietnisk og multikulturell verden. Med utgangspunkt i sin kurdiske bakgrunn og ti års opphold i Norge har han gjort spenningsfeltet mellom muligheter, tradisjoner, brudd og fordommer til et gjennomgangstema.

Han begynte sin utdannelse ved Kunstakademiet Sulaimani i Kurdistan i Irak i 1991 og fortsatte med kunstutdannelse i Norge ved NISS og Kunsthøgskolen i Oslo, der han fullførte en mastergrad i 2009. Han har holdt flere separatutstillinger i Norge, gruppeutstillinger i inn- og utland og turnert med Den kulturelle skolesekken. Qaradaki er også innkjøpt av en rekke offentlige institusjoner, deriblant Oslo kommune, Buskerud og Fundacion Pablo Atchugarry. Han har i mange år arbeidet fra sitt atelier på Sagene og er bosatt i Groruddalen.

Shwan Dler Qaradaki teknikker varierer fra klassisk akvarell og tegning til foto, video og installasjoner. Arbeidene hans har temaer som spenner fra livet som barn under trusselen av kjemiske angrep fra Saddams regime i Irak, via livet som flyktning, og til mer abstrakte størrelser som identitet.

Shwan mottok Oslo bys kulturpris for 2013 og Norsk kulturråds Nykommerpris for 2015.Han er utnevnt til festspillkunstner i Nord-Norge for 2016.

Stipend og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 2014: Oslo kommunes Kunstnerpris 2013 (The City of Oslo's Artist Prize 2013)
  • 2014: Billedkunstnerens Vederlagsfond
  • 2013: Oslo kommunes kunst- og kulturstipend, diversestipend
  • 2013: Ingrid Lindback Langaards Stiftelse
  • 2013: Billedkunstnerens Vederlagsfond
  • 2013: Namdal kunstnerstipend - 2013
  • 2012: NBK, Billedkunstnerens Vederlagsfond

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Historien som må fortelles». Morgenbladet. 9. juni 2017. s. 40. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]