Sett på maken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sett på maken var en norsk dukke-satire som gikk på TV 2 høsten 1995. Ideene var hentet fra det kjente britisk satire-serien Spitting Image. Det ble i alt produsert 12 episoder, men på grunn av den meget dårlige mottakelsen den fikk, fra både TV-anmelderne og publikum, ble kun en episode sendt.[1] Episode to ble vraket bare noen timer før den etter planen skulle sendes.[2] Etter planen skulle serien dukke opp igjen etter et par ukes pause, men det skjedde aldri. To av tekstforfatterne sa opp i protest etter å ha sett første episode.[3] Bak serien sto den franske produsenten Jean François Nebell og selskapet Litteris Production.

En rekke norske kjendiser ble karikert i serien, deriblant Gro Harlem Brundtland, Einar Førde, Jon Gelius, Vidar Theisen, Mona Høiness, Tande-P, Bjørn Eidsvåg, Åse Kleveland og Jon Michelet.[4]

Den ene episoden som ble sendt ble sett av 407 000.[2]

En del av dukkene ble senere brukt i faste innslag i Dan Børge Akerøs underholdningsprogram Takk skal du ha.

Fiasko[rediger | rediger kilde]

Serien stiller seg i rekken av andre norske TV-fiaskoer som ble tatt av skjermen etter kort tid, slik som komiserien Herfra til Haglemoen (NRK, 1980), gameshowet Far out (TVNorge, 2001) og talkshowet Bare Brita show (TVNorge, 2007).[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten morgen – TV 2 stanset dukkesatiren (10.10.1995, s.2)
  2. ^ a b «VRAKET LIKE FØR SENDING». VG. 10.10.1995. «« Sett på maken» hadde 407 000 seere på premieredagen. Rønningen presiserer at det er en samlet ledelse i TV 2 som har satt en foreløpig stopper. Serien dukker opp igjen om 13 dager. Det holder med to ukers pause. Vi var ikke fornøyd med tekstene. Vi har bestemt oss for å gi dem som står bak serien arbeidsro for å styrke tekstsiden, sier underholdningssjef, Trygve Rønningen.» 
  3. ^ «SAMARBEIDET GIKK DUKKEN». VG. 21. oktober 1995. 
  4. ^ Aftenposten morgen – På TV (2.10.1995, s.20)
  5. ^ HVIDSTEN, SIGRID (7. mars 2007). ««Bare Brita Show» kanselleres». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. oktober 2021.