Senafe
 |
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Senafe | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| ሰንዓፈ | |||||
 |
|||||
|
|
|||||
| Land |  Eritrea |
||||
| Region | Debub | ||||
| Distrikt | Senafe Distriktet | ||||
| Tidssone | EAT | ||||
| Befolkning | 6 831 (2005) | ||||
Senafe (tigrinja: ሰንዓፈ) er en by i det sørlige Eritrea, på kanten av det etiopiske høylandet. Området er bebodd av Saho-folket og Tigrinya-folket.
Senafe er kjent for ruinene av Metera (også kjent som Balaw Kalaw), den monolittisk kirke av Enda-Tradqan, klosteret av Debre Libanos (bygget i det sjette århundre og kjent for sin mumier) og for den lokale steinen outcrops.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det opprinnelige navnet på Senafe var Hakir. Lokal tradisjon[trenger referanse] sier at navnet ble endret av en mann ved navn Abdullah fra Sana'a i Jemen, han slo seg ned i Awdie distriktet Hakir, og for å gifte seg med en lokal kvinne han ble sitert på "Sana -fen "som betyr på arabisk" hvor er Sana'a "han var knyttet til hjembyen sin, derfor ble byen oppkalt Sanafe, hans etterkommere dannet en stamme, og er også kjent som Saanafè.
Sanafe er først nevnt på Egyptus Novello-kartet fra 1454. Dette kartet viser Sanafe på kanten av Tigray, koblet til to ruter, en ledende vest til Aksum, den andre sør til Ashangisjøen. Jesuitter som Afonso Mendes og Fr. Jerónimo Lobo passerte gjennom Senafe i 1625, etter å ha kommet inn i Afrikas horn ved hjelp av Beilul og ha krysset Danakilørkenen.
