Vis kilden til Seldsjukkriket

{{About|seldsjukktyrkernes rike|rikets herskerdynasti|Seldsjukkene}}
{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = {{lang-fa|آلِ سلجوق}}<br />Āl-e Saljuq<ref>{{cite book | last = Rāvandī | first = Muḥammad | title = Rāḥat al-ṣudūr va āyat al-surūr dar tārīkh-i āl-i saljūq | publisher = Intishārāt-i Asāṭīr | location = Tihrān | year = 1385 | isbn = 9643313662 }}</ref>
|tradisjonelt langt navn = Seldsjukkriket
|kortnavn                = Seldsjukkriket
|kontinent               = Asia
|region                  = Midtøsten
|land                    = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under --->
|
|periode                = <!--- Bruk: «Napoleonskrigene», «Den kalde krigen» osv. --->
|status                 = Rike
|statustekst            = <!--- En fritekst som beskriver statusen ved toppen av infoboksen. Bruk sparsomt--->
|rike                   = <!--- Riket eller landet som enheten var en del av. For valg som kan brukes, se under --->
|styreform              = Monarki
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1037
|år slutt               = 1194
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = Grunnlagt av [[Toghril beg]]
|dato start             = <!--- Valgfri: Dato for opprettelse. Skriv på forma [[1. januar]] [[1801]]--->
|hending1               =  [[Slaget ved Dandanaqan]]
|dato hending1          = 1040
|hending2               = [[Slaget ved Manzikert]]
|dato hending2          = 1071
|hending3               = [[Det første korstog]]
|dato hending3          = 1095–1099 
|hending4               = [[Slaget ved Qatwan]]
|dato hending4          = 1141 
|hending slutt          = Etterfulgt av [[Khoresm-riket]]<ref>{{cite book |last=Grousset |first=Rene |title=The Empire of the Steppes      |location=New Brunswick |publisher=Rutgers University Press |year=1988 |pages=159 & 161 |quote=In 1194, Togrul III would succumb to the onslaught of the Khwarizmian Turks, who were destined at last to succeed the Seljuks to the empire of the Middle East. |isbn=0-8135-0627-1}}</ref>
|dato slutt             = <!--- Valgfri: Dato for opphørelse--->
|hending etter          = <!--- Valgfri: Viktig hending som fant sted etter «hending slutt»--->
|dato etter             = 
|idag                   = {{Sammenleggbar liste
   | tittel = I dag del av
   | {{flagg|Afghanistan|lenke}}
   | {{flagg|Armenia|lenke}}
   | {{flagg|Aserbajdsjan|lenke}}
   | {{flagg|De forente arabiske emirater|lenke}}
   | {{flagg|Egypt|lenke}}
   | {{flagg|Georgia|lenke}}
   | {{flagg|Iran|lenke}}
   | {{flagg|Irak|lenke}}
   | {{flagg|Israel|lenke}}
   | {{flagg|Jemen|lenke}}
   | {{flagg|Jordan|lenke}}
   | {{flagg|Kasakhstan|lenke}}
   | {{flagg|Kina|lenke}}
   | {{flagg|Kuwait|lenke}}
   | {{flagg|Kirgisistan|lenke}}
   | {{flagg|Libanon|lenke}}
   | {{flagg|Oman|lenke}}
   | {{flagg|Palestina}} [[Den palestinske selvstyremyndigheten|Palestinske selvstyremyndigheten]]
   | {{flagg|Russland|lenke}}
   | {{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}
   | {{flagg|Syria|lenke}}
   | {{flagg|Tadsjikistan|lenke}}
   | {{flagg|Turkmenistan|lenke}}
   | {{flagg|Tyrkia|lenke}}
   | {{flagg|Usbekistan|lenke}}
 }}
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Oğuz Yabgu-riket
|flagg f1               = AD 750OguzYabgu.png
|fil f1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f2                     = Ghaznavidene
|flagg f2               = Ghaznavid Empire 975 - 1187 (AD).PNG
|f3                     = Buyidene
|flagg f3               = Buyids 970.png
|f4                     = Det bysantinske rike
|flagg f4               = JustinianusI.jpg
|f5                     = Kakuyidene
|flagg f5               = KakuyidMapHistoryofIran.png
|e1                     = Sultanatet Rûm
|flagg e1               = <!--- Default: "Flag of {{{s1}}}.svg" (størrelse 30) --->
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = De anatoliske beyliker
|flagg e2               = Anadolu Beylikleri.png
|e3                     = Ghuridene
|flagg e3               = Ghurids1200.png 
|e4                     = Khoresm-riket
|flagg e4               = Khwarezmian Empire 1190 - 1220 (AD).PNG
|e5                     = Ayyubidene
|flagg e5               = 
|e6                     = Aserbajdsjans atabeger
|e7                     = Buridene
|e8                     = Zangidene
|e9                     = Danishmendene
|e10                    = Artukidene
|e11                    = Saltukidene
|
|flagg                  = 
|flaggtype              = <!--- Tekst for lenke under flagget. Default «Flagg» --->
|
|våpen                  = <!--- Default: Coat of arms of {{{common_name}}}.svg --->
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = Seljuk Empire locator map.svg
|karttekst              = Det store seldsjukkriket på sitt høydepunkt i 1092, ved [[Malik Shah 1.]]s bortgang.
|
|hovedstad              = [[Nishapur]]<br />{{small|(1037–1043)}}<br /> [[Rey (Iran)|Rey]]<br />{{small|(1043–1051)}}<br />[[Isfahan]]<br />{{small|(1051–1118)}}<br /> [[Hamadan]], {{small|hovedstad i vest}} {{small|(1118–1194)}}<br /> [[Merv]], {{small|hovedstad i øst}} {{small|(1118–1153)}}
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  =  *[[Persisk]] <small>(offisielt språk og hoffspråk; fellesspråk;)<ref name="ReferenceA">{{cite book |editor-last=Savory |editor-first=R. M. |title=Introduction to Islamic Civilisation |url=https://archive.org/details/introductiontois00savo_0 |location= |publisher=Cambridge University Press |year=1976 |page=[https://archive.org/details/introductiontois00savo_0/page/82 82] |isbn=0-521-20777-0 }}</ref><ref>{{cite book |last=Black |first=Edwin |title=Banking on Baghdad: Inside Iraq's 7,000-year History of War, Profit and Conflict |url=https://archive.org/details/bankingonbaghdad00edwi |location= |publisher=John Wiley and Sons |year=2004 |isbn=0-471-67186-X |page=[https://archive.org/details/bankingonbaghdad00edwi/page/38 38] }}</ref><ref name="Bosworth">Bosworth, C. E.: «Turkish Expansion towards the west» i ''UNESCO History of Humanity'', bind 4, titulert «From the Seventh to the Sixteenth Century». UNESCO Publishing/Routledge. Sitat side 391: «While the Arabic language retained its primacy in such spheres as law, theology and science, the culture of the Seljuk court and secular literature within the sultanate became largely Persianized; this is seen in the early adoption of Persian epic names by the Seljuk rulers (Qubād, Kay Khusraw and so on) and in the use of Persian as a literary language (Turkish must have been essentially a vehicle for everyday speech at this time).»</ref></small>
* [[Oghuziske språk|Oghuz-tyrkisk]] <small>(dynastisk og militæret){{sfn|Stokes|2008|p=615}}<ref name="Bosworth" /><ref>''Concise Encyclopedia of Languages of the World'', Ed. Keith Brown, Sarah Ogilvie, (Elsevier Ltd., 2009), 1110; sitat: «Oghuz Turkic is first represented by Old Anatolian Turkish which was a subordinate written medium until the end of the Seljuk rule.»</ref>
* [[Arabisk]] <small>(Lov, teologi og vitenskap)<ref name="ReferenceA"/><ref name="Bosworth" />)</small>
|religion               = [[Sunniislam]] ([[Hanafi]])
|valuta                 = 
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Toghril|Toghril 1.]] (første)
|år leiar1             = 1037–1063
|leiar2                = [[Toghril 3. av seldsjukk|Toghril 3.]] (siste)<ref>''A New General Biographical Dictionary'', Vol.2, Ed. Hugh James Rose, (London, 1853), 214.</ref><ref>Grousset, Rene: ''The Empire of the Steppes''. New Brunswick, Rutgers University Press (1988). s. 167.</ref>
|år leiar2             = 1174–1194
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = [[Seldsjukkdynastiet#Seldsjukkledere|Sultan]]
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1080 (estimat)<ref>{{cite journal |last1=Turchin|first1=Peter|last2=Adams|first2=Jonathan M.|last3=Hall|first3=Thomas D | title = East-West Orientation of Historical Empires | journal = Journal of world-systems research|date=desember 2006 |volume=12|issue=2 |page=223 |url =http://jwsr.pitt.edu/ojs/index.php/jwsr/article/view/369/381|accessdate=13. september 2016 |issn= 1076-156X}}</ref><ref>{{cite journal|date=September 1997|title=Expansion and Contraction Patterns of Large Polities: Context for Russia|journal=[[International Studies Quarterly]]|volume=41|issue=3|page=496|doi=10.1111/0020-8833.00053|author=Rein Taagepera|authorlink=Rein Taagepera|url=http://www.jstor.org/stable/2600793|accessdate=13. september 2016}}</ref> 
|stat areal1          = 3900000
|stat innb1           = 
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|fotnotar             = 
}}

'''Seldsjukkriket''', eller '''Det store seldsjukkriket''',<ref name="snl1">Axner Ims, Gunvald. (2015, 29. desember). Seldsjukkriket I Anatolia. I Store norske leksikon. Hentet 26. november 2016 fra https://snl.no/Seldsjukkriket_i_Anatolia.</ref> var et [[Tyrkisk-persisk tradisjon|tyrkisk-persisk]] [[sunnimuslimsk]] rike i middelalderen,<ref>* «Aḥmad of Niǧde's ''al-Walad al-Shafīq'' and the Seljuk Past», A. C. S. Peacock, ''Anatolian Studies'', Vol. 54, (2004), s. 97; Sitat: «With the growth of Seljuk power in Rum, a more highly developed Muslim cultural life, based on the ''Persianate culture'' of the Great Seljuk court, was able to take root in Anatolia.»
* Meisami, Julie Scott: ''Persian Historiography to the End of the Twelfth Century''. Edinburgh University Press (1999), s. 143; «Nizam al-Mulk also attempted to organise the Saljuq administration according to the Persianate Ghaznavid model...»
* ''[[Encyclopaedia Iranica]]'', «[http://www.iranicaonline.org/articles/sahrbanu Šahrbānu]», Online Edition: «... here one might bear in mind that non-Persian dynasties such as the Ghaznavids, Saljuqs and Ilkhanids were rapidly to adopt the Persian language and have their origins traced back to the ancient kings of Persia rather than to Turkmen heroes or Muslim saints ...»
* [[Josef W. Meri]], ''Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia'', Routledge, 2005, s. 399
* [[Michael Mandelbaum]], ''Central Asia and the World'', [[Council on Foreign Relations]] (mai 1994), s. 79
* Jonathan Dewald, ''Europe 1450 to 1789: Encyclopedia of the Early Modern World'', Charles Scribner's Sons, 2004, s. 24: «Turcoman armies coming from the East had driven the Byzantines out of much of Asia Minor and established the Persianized sultanate of the Seljuks.»
* [[Rene Grousset|Grousset, Rene]]: ''The Empire of the Steppes'', Rutgers University Press (1991), s. 161 & 164; «renewed the Seljuk attempt to found a great Turko-Persian empire in eastern Iran." "It is to be noted that the Seljuks, those Turkomans who became sultans of Persia, did not Turkify Persia-no doubt because they did not wish to do so. On the contrary, it was they who voluntarily became Persians and who, in the manner of the great old Sassanid kings, strove to protect the Iranian populations from the plundering of Ghuzz bands and save Iranian culture from the Turkoman menace.»
* Shaw, Wendy M. K.: ''Possessors and possessed: museums, archaeology, and the visualization of history in the late Ottoman Empire''; Utgitt av University of California Press (2003), ISBN 0520233352, ISBN 9780520233355; s. 5.</ref> med opphav i [[Kınık (stamme)|Kınık]]-grenen av [[oghuz-tyrkerne]].<ref>* {{cite journal|last=Jackson|first=P.|year=2002|title=Review: The History of the Seljuq Turkmens: The History of the Seljuq Turkmens|journal=Journal of Islamic Studies|volume=13|issue=1|pages=75–76|doi=10.1093/jis/13.1.75|publisher=[[Oxford Centre for Islamic Studies]]}}
* Bosworth, C. E. (2001). Notes on Some Turkish Names in Abu 'l-Fadl Bayhaqi's Tarikh-i Mas'udi. Oriens, bind 36 (2001), s. 299–313.
* Dani, A. H., Masson, V. M. (Eds), Asimova, M. S. (Eds), Litvinsky, B. A. (Eds), Boaworth, C. E. (Eds). (1999). History of Civilizations of Central Asia. [[Motilal Banarsidass Publishers]] (Pvt. Ltd).
* [[Ian Hancock|Hancock, I.]] (2006). ''ON ROMANI ORIGINS AND IDENTITY''. The Romani Archives and Documentation Center. [[The University of Texas at Austin]].
* Asimov, M. S., Bosworth, C. E. (eds.). (1998). History of Civilizations of Central Asia, Vol. IV: The Age of Achievement: AD 750 to the End of the Fifteenth Century, Part One: The Historical, Social and Economic Setting. Multiple History Series. Paris: UNESCO Publishing.
* Dani, A. H., Masson, V. M. (Eds), Asimova, M. S. (Eds), Litvinsky, B. A. (Eds), Boaworth, C. E. (Eds). (1999). History of Civilizations of Central Asia. Motilal Banarsidass Publishers (Pvt. Ltd).</ref> Seldsjukkriket kontrollerte et vidstrakt område, fra [[Hindu Kush]] i øst til det [[Lilleasia|østre Lilleasia]] i vest, og fra [[Sentral-Asia]] i nord til [[Den persiske bukt]] i syd. Fra sitt hjemland nær [[Aralsjøen]] vandret først seldsjukkene inn i [[Stor-Khorasan|Khorasan]], før de fortsatte videre inn i [[Persia]], og til slutt erobret det østre Lilleasia.

Seldsjukkriket ble grunnlagt av [[Toghril beg]] (1016–63) in 1037. Toghril ble oppfostret av sin farfar, [[Seldsjukk|Seldsjukk beg]], som hadde en høytstående posisjon i [[Oğuz Yabgu|Oğuz Yabgu-riket]]. Seldsjukk gav sitt navn både til seldsjukkriket og [[seldsjukkdynastiet]]. Seldsjukkene forente den fragmenterte politiske scene i den østre delen av [[den islamske verden]], og spilte en nøkkelrolle i både [[Det første korstog|det første]] og [[det andre korstog]]. Med en meget [[Persifisering|persifisert]]<ref>* ''[[Encyclopaedia Iranica]]'', «[http://www.iranicaonline.org/articles/sahrbanu Šahrbānu]», Online Edition: «... here one might bear in mind that non-Persian dynasties such as the Ghaznavids, Saljuqs and Ilkhanids were rapidly to adopt the Persian language and have their origins traced back to the ancient kings of Persia rather than to Turkmen heroes or Muslim saints ...»
* Josef W. Meri, «Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia», Routledge, 2005, s. 399
* Michael Mandelbaum, «Central Asia and the World», Council on Foreign Relations (May 1994), s. 79
* Jonathan Dewald, «Europe 1450 to 1789: Encyclopedia of the Early Modern World», Charles Scribner's Sons, 2004, s. 24: «Turcoman armies coming from the East had driven the Byzantines out of much of Asia Minor and established the Persianized sultanate of the Seljuks.»
</ref> kultur<ref>* C.E. Bosworth, «Turkmen Expansion towards the west» in ''UNESCO History of Humanity'', Volume IV, titled «From the Seventh to the Sixteenth Century», UNESCO Publishing/Routledge, s. 391: «While the Arabic language retained its primacy in such spheres as law, theology and science, the culture of the Seljuk court and secular literature within the sultanate became largely Persianized; this is seen in the early adoption of Persian epic names by the Seljuk rulers (Qubād, Kay Khusraw and so on) and in the use of Persian as a literary language (Turkmen must have been essentially a vehicle for everyday speech at this time). The process of Persianization accelerated in the thirteenth century with the presence in Konya of two of the most distinguished refugees fleeing before the Mongols, Bahā' al-Dīn Walad and his son Mawlānā Jalāl al-Dīn Rūmī, whose ''Mathnawī'', composed in Konya, constitutes one of the crowning glories of classical Persian literature.»
* Mehmed Fuad Köprülü, «Early Mystics in Turkish Literature», oversatt av Gary Leiser og Robert Dankoff, Routledge (2006) sitat s. 149: «If we wish to sketch, in broad outline, the civilization created by the Seljuks of Anatolia, we must recognize that the local—i.e., non-Muslim, element was fairly insignificant compared to the Turkish and Arab-Persian elements, and that the Persian element was paramount. The Seljuk rulers, to be sure, who were in contact with not only Muslim Persian civilization, but also with the Arab civilizations in al-jazlra and Syria—indeed, with all Muslim peoples as far as India—also had connections with [various] Byzantine courts. Some of these rulers, like the great 'Ala' al-Dln Kai-Qubad I himself, who married Byzantine princesses and thus strengthened relations with their neighbors to the west, lived for many years in Byzantium and became very familiar with the customs and ceremonial at the Byzantine court. Still, this close contact with the ancient Greco-Roman and Christian traditions only resulted in their adoption of a policy of tolerance toward art, aesthetic life, painting, music, independent thought—in short, toward those things that were frowned upon by the narrow and piously ascetic views [of their subjects]. The contact of the common people with the Greeks and Armenians had basically the same result. [Before coming to Anatolia,] the Turkmens had been in contact with many nations and had long shown their ability to synthesize the artistic elements that thev had adopted from these nations. When they settled in Anatolia, they encountered peoples with whom they had not yet been in contact and immediately established relations with them as well. Ala al-Din Kai-Qubad I established ties with the Genoese and, especially, the Venetians at the ports of Sinop and Antalya, which belonged to him, and granted them commercial and legal concessions. Meanwhile, the Mongol invasion, which caused a great number of scholars and artisans to flee from Turkmenistan, Iran, and Khwarazm and settle within the Empire of the Seljuks of Anatolia, resulted in a reinforcing of Persian influence on the Anatolian Turks. Indeed, despite all claims to the contrary, there is no question that Persian influence was paramount among the Seljuks of Anatolia. This is clearly revealed by the fact that the sultans who ascended the throne after Ghiyath al-Din Kai-Khusraw I assumed titles taken from ancient Persian mythology, like Kai-Khusraw, Kai-Ka us, and Kai-Qubad; and that. Ala' al-Din Kai-Qubad I had some passages from the Shahname inscribed on the walls of Konya and Sivas. When we take into consideration domestic life in the Konya courts and the sincerity of the favor and attachment of the rulers to Persian poets and Persian literature, then this fact [i.e., the importance of Persian influence] is undeniable. With- regard to the private lives of the rulers, their amusements, and palace ceremonial, the most definite influence was also that of Iran, mixed with the early Turkish traditions, and not that of Byzantium.»
* Stephen P. Blake, ''[[Shahjahanabad]]: The Sovereign City in Mughal India, 1639–1739''. Cambridge University Press (1991). s. 123: «For the Seljuks and Il-Khanids in Iran it was the rulers rather than the conquered who were "Persianized and Islamicized»</ref> og språk,<ref>* ''[[Encyclopaedia Iranica]]'', «[http://www.iranicaonline.org/articles/sahrbanu Šahrbānu]», Online Edition: «... here one might bear in mind that non-Persian dynasties such as the Ghaznavids, Saljuqs and Ilkhanids were rapidly to adopt the Persian language and have their origins traced back to the ancient kings of Persia rather than to Turkmen heroes or Muslim saints ...»
* O. Özgündenli, «[http://www.iranica.com/newsite/articles/ot_grp7/ot_pers_mss_ott_20050106.html Persian Manuscripts in Ottoman and Modern Turkish Libraries] {{Wayback|url=http://www.iranica.com/newsite/articles/ot_grp7/ot_pers_mss_ott_20050106.html |date=20120122005207 }}», ''[[Encyclopaedia Iranica]]'', Online Edition
* ''[[Encyclopædia Britannica]]'', «[http://www.britannica.com/eb/article-9066688 Seljuq]», Online Edition: «... Because the Turkish Seljuqs had no Islamic tradition or strong literary heritage of their own, they adopted the cultural language of their Persian instructors in Islam. Literary Persian thus spread to the whole of Iran, and the Arabic language disappeared in that country except in works of religious scholarship ...»
* M. Ravandi, «The Seljuq court at Konya and the Persianisation of Anatolian Cities», i ''Mesogeios (Mediterranean Studies)'', vol. 25–26 (2005), s. 157–69
* F. Daftary, «Sectarian and National Movements in Iran, Khorasan, and Trasoxania during Umayyad and Early Abbasid Times», i ''History of Civilizations of Central Asia'', bind 4, del 1; redigert av M. S. Asimov og [[Clifford Edmund Bosworth|C. E. Bosworth]]; [[UNESCO]] Publishing, [[Institute of Ismaili Studies]]: «... Not only did the inhabitants of Khurasan not succumb to the language of the nomadic invaders, but they imposed their own tongue on them. The region could even assimilate the Turkic Ghaznavids and Seljuks (eleventh and twelfth centuries), the Timurids (fourteenth–fifteenth centuries), and the Qajars (nineteenth–twentieth centuries) ...»</ref> spilte også seldsjukkene en viktig rolle i utviklingen av den [[Tyrkisk-persisk tradisjon|tyrkisk-persiske tradisjon]],<ref>«The [[Turko-Persian tradition]] features Persian culture patronized by Turkic rulers.» Se Daniel Pipes: «The Event of Our Era: Former Soviet Muslim Republics Change the Middle East» in Michael Mandelbaum, «Central Asia and the World: Kazakhstan, Uzbekistan, Tajikistan, Kyrgyzstan, Turkemenistan and the World», Council on Foreign Relations, s. 79. Sitat: «In Short, the Turko-Persian tradition featured Persian culture patronized by Turcophone rulers.»</ref> og medførte også eksporteringen av persisk kultur til Lilleasia.<ref>Grousset, Rene, ''The Empire of the Steppes'', Rutgers University Press, (1991), s. 574.</ref><ref>Bingham, Woodbridge, Hilary Conroy og Frank William Iklé, ''History of Asia'', Vol. 1. Allyn & Bacon (1964), s. 98.</ref> Bosetningen av tyrkiske stammer i de nordvestre perifere delene av riket, grunnet strategiske militære behov for å bekjempe invasjoner fra nabostater, førte til den gradvise [[tyrkifisering]]en av de områdene.<ref>
*''An Introduction to the History of the Turkic Peoples'' (Peter B. Golden. Otto Harrasowitz, 1992). s. 386:
«Turkic penetration probably began in the Hunnic era and its aftermath. Steady pressure from Turkic nomads was typical of the Khazar era, although there are no unambiguous references to permanent settlements. These most certainly occurred with the arrival of the Oguz in the 11th century. The Turkicization of much of Azarbayjan, according to Soviet scholars, was completed largely during the Ilxanid period if not by late Seljuk times. Sumer, placing a slightly different emphasis on the data (more correct in my view), posts three periods which Turkicization took place: Seljuk, Mongol and Post-Mongol (Qara Qoyunlu, Aq Qoyunlu and Safavid). In the first two, Oguz Turkic tribes advanced or were driven to the western frontiers (Anatolia) and Northern Azarbaijan (Arran, the Mugan steppe). In the last period, the Turkic elements in Iran (derived from Oguz, with lesser admixture of Uygur, Qipchaq, Qaluq and other Turks brought to Iran during the Chinggisid era, as well as Turkicized Mongols) were joined now by Anatolian Turks migrating back to Iran. This marked the final stage of Turkicization. Although there is some evidence for the presence of Qipchaqs among the Turkic tribes coming to this region, there is little doubt that the critical mass which brought about this linguistic shift was provided by the same Oguz-Turkmen tribes that had come to Anatolia. The Azeris of today are an overwhelmingly sedentary, detribalized people. Anthropologically, they are little distinguished from the Iranian neighbors.»
* John Perry. «The Historical Role of Turkish in Relation to Persian of Iran». ''Iran & the Caucasus'', Vol. 5, (2001), s. 193–200: «We should distinguish two complementary ways in which the advent of the Turks affected the language map of Iran. First, since the Turkish-speaking rulers of most Iranian polities from the Ghaznavids and Seljuks onward were already Iranized and patronized Persian literature in their domains, the expansion of Turk-ruled empires served to expand the territorial domain of written Persian into the conquered areas, notably Anatolia and Central and South Asia. Secondly, the influx of massive Turkish-speaking populations (culminating with the rank and file of the Mongol armies) and their settlement in large areas of Iran (particularly in Azerbaijan and the northwest), progressively turkicized local speakers of Persian, Kurdish and other Iranian languages»
* Ifølge C.E. Bosworth: «The eastern Caucasus came under Saljuq control in the middle years of the 5th/11th century, and in ca. 468/1075-56 Sultan Alp Arslān sent his slave commander ʿEmād-al-dīn Savtigin as governor of Azerbaijan and Arrān, displacing the last Shaddadids. From this period begins the increasing Turkicization of Arrān, under the Saljuqs and then under the line of Eldigüzid or Ildeñizid Atabegs, who had to defend eastern Transcaucasia against the attacks of the resurgent Georgian kings. The influx of Oghuz and other Türkmens was accentuated by the Mongol invasions. Bardaʿa had never revived fully after the Rūs sacking, and is little mentioned in the sources.» (C. E. Bosworth, «[http://www.iranicaonline.org/articles/arran-a-region Arran]» i ''Encyclopedia Iranica'')
* Ifølge Fridrik Thordarson: «Iranian influence on Caucasian languages. There is general agreement that Iranian languages predominated in Azerbaijan from the 1st millennium b.c. until the advent of the Turks in a.d. the 11th century (see Menges, pp. 41–42; Camb. Hist. Iran IV, pp. 226–28, and VI, pp. 950–52). The process of Turkicization was essentially complete by the beginning of the 16th century, and today Iranian languages are spoken in only a few scattered settlements in the area.»</ref>

==Dynastiets grunnlegger==
{{Hoved|Seldsjukk}}
Seldsjukkenes felles stamfar var deres ''[[Bey|beg]]'' [[Seldsjukk]], som angivelig skal ha tjenestegjort i [[khazar]]enes armé, og under ham skal de ha migrert til [[Khoresm]] rundt år 950, nær byen [[Jand (Transoxania)|Jend]], hvor de også konverterte til [[islam]].<ref>Wink, Andre, ''[https://books.google.com/books?id=U7Q3AAAAIAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Al Hind the Making of the Indo Islamic World],'' Brill Academic Publishers, Jan 1, 1996, ISBN 90-04-09249-8 s. 9</ref>

==Rikets ekspansjon==
{{Hoved|Seldsjukk-dynastiet|Tyrkisk-persisk kultur}}
Seldsjukkene var alliert med de [[Persere|persiske]] [[Samanidene|samanide]]-[[sjah]]ene mot [[karakhanidene]]. Samanidene falt til karakhanidene i [[Transoxania]] (992–999) derimot, hvoretter [[ghaznavidene]] vokste frem. Seldsjukkene involverte seg i denne regionale maktkampen før de etablerte sin egen uavhengige base.

===Toghril og Tsjaghri===
{{Hoved|Toghril}}
[[Toghril]] var Seldsjukks barnebarn, og bror til [[Tsjaghri]], hvorunder seldsjukkene frarøvet et rike fra [[ghaznavidene]]. Innledningsvis ble seldsjukkene slått tilbake av [[Mahmud av Ghazni|Mahmud]] og trakk seg tilbake til [[Khoresm]], men Toghril and Tsjaghri ledet dem til å erobre [[Merv]] og [[Neyshabur]] i 1037.<ref>Andre Wink, ''Al-Hind: The Making of the Indo-Islamic World'', Vol.2, (Brill, 2002), 9. {{Subscription required |via=[[Questia]]}}</ref> Senere plyndret og byttet de landområder med hans etterfølgere på tvers av [[Stor-Khorasan|Khorasan]] og [[Balkh]], og plyndret til og med [[Ghazni]] i 1037.<ref>''Iran'', '''The Columbia World Dictionary of Islamism''', ed. Antoine Sfeir and John King, transl. John King, (Columbia University Press, 2007), s. 141.</ref> I 1040, i [[slaget ved Dandanaqan]], påførte de et avgjørende tap på [[Masud I av Ghazni|Masud I av ghaznavidene]], noe som fikk ham til å gi opp mesteparten av hans vestre territorier til seldsjukkene. I 1055 erobret Toghril [[Bagdad]] fra de [[sjiittisk]]e [[Buwayhid|buyidene]] på oppdrag av [[Abbaside-kalifatet|abbasidene]].

===Alp Arslan===
{{Hoved|Alp Arslan}}
Alp Arslan, Tsjaghri Begs sønn, utvidet Toghrils rike ved erobre [[Armenia]] og [[Georgia (stat)|Georgia]] i 1064, og ved å invadere [[Det bysantinske rike|Østromerriket]] i 1068, hvorfra han annekterte mesteparten av [[Lilleasia]]. Arslans avgjørende seier i [[slaget ved Manzikert]] i 1071 nøytraliserte nærmest all bysantinsk motstand mot den tyrkiske invasjonen av Anatolia.<ref>{{cite web |first=Princeton University |title=Dhu'l Qa'da 463/ August 1071 The Battle of Malazkirt (Manzikert)|url=http://www.princeton.edu/~humcomp/kemal/malazf.htm |accessdate=2007-09-08}}</ref> Han gav sine turkmenske generaler lov til å skjære ut sine egne fyrstedømmer fra det tidligere østromerske Lilleasia, og regjere de som [[atabeg]]er under ham. Innen to år hadde turkmenerne fått etablert kontroll på områder så lang vest som [[Egeerhavet]], i form av en rekke ''beglikher'' ([[De anatoliske beyliker|beylik]]er): [[Saltukidene|saltukide-dynastiet]] i Nordøst-Anatolia, [[Mengujekidene|mengujekide-dynastiet]] i Øst-Anatolia, [[Artukidene|artukide-dynastiet]]s i Sørøst-Anatolia, [[Danishmendene|danishmende-dynastiet]] i Sentral-Anatolia, [[Rum-sultanatet|Rum-seldsjukkene]] (beghliken [[Suleiman I av Rûm|Suleiman]], som senere flyttet til Sentral-Anatolia) i Vest-Anatolia, og beyliken [[Tzachas av Smyrna]] i [[İzmir]] ([[Smyrna]]).

===Malik Shah I===
{{Hoved|Malik Shah I}}
Under [[Alp Arslan]]s etterfølger, Malik Shah, og hans to persiske [[vesir]]er,<ref>''[[Encyclopædia Britannica]]'', «[http://www.britannica.com/eb/article-9055970 Nizam al-Mulk]», Online Edition</ref> [[Nizam al-Mulk|Nizām al-Mulk]] og Tāj al-Mulk, ekspanderte seldjukkriket i forskjellige retninger, til den tidligere iranske grensen før arabernes invasjon, slik at riket grenset mot Østromerriket i vest og mot Kina i øst. Malikshāh flyttet hovedstaden fra [[Rey (Iran)|Rey]] til [[Isfahan]], og det var under hans regjering at Det store seldsjukkriket nådde sitt høydepunkt.<ref>''"The Kings of the East and the West": The Seljuk Dynastic Concept and Titles in the Muslim and Christian sources'', Dimitri Korobeinikov, ''The Seljuks of Anatolia'', ed. A.C.S. Peacock and Sara Nur Yildiz, (I.B. Tauris, 2015), 71.</ref> Militærsystemet ''[[iqta]]'' og [[Al-Nizamiyya av Bagdad|Nizāmīyyah Universitet]] ved Bagdad ble etablert av Nizām al-Mulk, og Malikshāhs regjering ble anerkjent som storseldsjukks gullalder. Abbasidekalifen gav ham tittelen «Østens og vestens sultan» i 1087. [[Hassan-i-Sabah|Hassan-i Sabāh]]s [[assasinere]] (''hasjsjasjin'') vokste seg derimot også mektige under hans regjering, og de snikmyrdet mange ledende skikkelser i hans administrasjon; ifølge mange kilder inkluderte offerlisten Nizām al-Mulk.

==Regjering==
{{Utdypende|Diwan#Seldsjukkene}}
Seldsjukkmakten nådde sitt høydepunkt under Malikshāh 1., og både [[karakhanidene]] og [[ghaznavidene]] ble tvunget til å anerkjente seldsjukkisk overherredømme.<ref name="Wink2">Wink, Andre: ''Al Hind the Making of the Indo Islamic World''. Brill Academic Publishers (1. januar 1996), {{ISBN|90-04-09249-8}}. s. 9–10</ref> Seldsjukkriket ble etablert på det gamle [[sasanideriket]]s territorium, i [[Iran]] og [[Irak]], og inkluderte [[Anatolia]] i tillegg til deler av [[Sentral-Asia]] og dagens [[Afghanistan]].<ref name="Wink2"/> Seldsjukkstyret ble basert på en stammeorganisasjon som var vanlig blant tyrkiske og mongolske nomader, og organisasjonen liknet en «familieføderasjon», eller «apanasjestat».<ref name="Wink2"/> Under denne ordningen delte overhodet av den ledende familie ut deler av sine domener som selvstyre apanasjer.<ref name="Wink2"/>

==Rikets oppløsning==
{{Se også|Seldsjukkriket i Anatolia|Atabeg}}
[[Fil:Seljuk Sultanate of Rum 1190 Locator Map.svg|thumb|[[Det seldsjukkiske sultanatet i Rum]] i 1190]]
Ved Malikshāh 1.s bortgang i 1092 ble riket delt da hans bror og fire sønner kranglet over fordelingen av riket. Malikshāh 1, ble i Lilleasia etterfulgt av [[Kilij Arslan 1.]], som grunnla [[Rum-sultanatet]], og i [[Syria]] av hans bror [[Tutusj 1.]]. I [[Persia]] ble han etterfulgt av sin sønn [[Mahmud 1. av storseldsjukk|Mahmud 1.]], hvis regjering ble utfordret av hans andre tre brødre ([[Barkiyaruq]] i [[Irak]], Muhammad I i [[Bagdad]], og [[Ahmed Sanjar|Ahmad Sanjar]] i [[Stor-Khorasan|Khorasan]]). Da Tutusj 1. død arvet hans sønner [[Fakhr al-Mulk Radwan|Radwan]] og [[Duqaq]] henholdsvis [[Aleppo]] og [[Damaskus]], som videre utfordret hverandre, noe som ytterligere delte Syria inn i fiendtlige emirer.

I 1118 tok [[Ahmed Sanjar|Ahmad Sanjar]]s tredje sønn over riket. Hans nevø, sønn av Muhammad 1., anerkjente derimot ikke hans krav på tronen, og [[Mahmud 2. av storseldsjukk|Mahmud 2.]] erklærte seg selv sultan, og etablerte en hovedstad i Bagdad fram til 1131 da han endelig ble offisielt avsatt av Ahmad Sanjar.

Ellers i nominelt seldsjukkterritorium fantes [[artukidene]] i Nordøst-Syria og Nord-Mesopotamia; de kontrollerte [[Jerusalem]] fram til 1098. [[Danishmendene|Danishmende-dynastiet]] grunnla en stat i Øst-Anatolia og Nord-Syria, og kjempet om landområder med [[Rum-sultanatet]], og i tillegg nøt [[Kerbogha]] selvstendighet som [[Mosul]]s [[atabeg]].

==Det første korstog==
{{Hoved|Det første korstog}}
Under det første korstog var de splittede seldsjukkstatene generelt sett mer opptatt av å konsolidere sine egne territorier og erobre naboene enn å samarbeide mot korsfarerne. Seldsjukkene beseiret med enkelhet det utrente folkekorstoget i 1096, men de maktet ikke stoppe fremgangen til hæren til det påfølgende fyrstekorstoget, som erobret viktige byer som Nikea ([[İznik]]), [[Iconium]] ([[Konya]]), [[Caesarea Mazaca]] ([[Kayseri]]), og [[Antiokia]] ([[Antakya]]) i sitt felttog mot [[Jerusalem]] ([[Al-Quds]]). I 1099 erobret endelig korsfarerne [[det hellige land]] og etablerte de første [[korsfarerstat]]ene. Seldsjukkene hadde innen denne tid allerede tapt Palestina til [[fatimidene]], som hadde gjenerobret området kort tid før korsfarerne igjen erobret det.

==Det andre korstog==
{{Se også|Det andre korstog|Zengi|Nur ad-Din Zangi}}
Også i det andre korstog var konflikten med korsfarerstatene sporadisk, og etter det første korstog kom flere uavhengige atabeger til å alliere seg med korsfarerstatene mot andre atabeger, mens de kjempet med hverandre om landområder. I Mosul etterfulgte [[Zengi]] [[Kerbogha]] som atabeg og iverksatte en vellykket prosess med å konsolidere Syrias atabeger. I 1144 erobret Zengi [[Beleiringen av Edessa|Edessa]], da [[Grevskapet Edessa]] hadde alliert seg med [[artukidene]] mot ham. Denne hendelsen forårsaket iverksettingen av det andre korstog. [[Nur ad-Din Zangi|Nur ad-Din]], en av Zengis sønner, som etterfulgte ham som [[Aleppo]]s atabeg, stiftet en allianse i området mot korsfarerne, som ankom i 1147.

==Svekkelse==
[[Ahmad Sanjar]] slet med å begrense opprørene til [[karakhanidene]] opprør i [[Transoxiana]], [[ghuridene]] i [[Afghanistan]] og [[qarlukkene]] i dagens [[Kirgisistan]], i tillegg til [[karakitai]]enes nomadeinvasjon i øst. De fremadrykkende karakitaiene beseiret først de østre karakhanidene, før de slo ned de vestre karakhanidene, som var vasaller av seldsjukkene i [[Khujand]]. Karakhanidene henvendte seg til deres overherre seldsjukkene for å få assistanse, hvortil Sanjar svarte med å personlig lede en armé mot karakitaiene. Sanjars armé ble derimot påført et avgjørende tap av [[Yulu Dashi]]s horder i [[slaget ved Qatwan]] den 9. september 1141. Selv om Sanjar maktet å flykte helskinnet ble mange i hans nære familie, inkludert hans kone, tatt til fange i kjølvannet av slaget. Som et resultat av Sanjars fiasko i å håndtere trusselen i øst mistet Seldsjukkriket alle sine østre provinser fram til elven [[Syr-Darja]], og overherredømmet over de vestre karakhanidene ble overtatt av Kara-Kitai, også kjent som «Vest-Liao» i kinesisk historiografi.<ref>Biran, Michel, ''The Empire of the Qara Khitai in Eurasian History'', (Cambridge University Press, 2005), s. 44.</ref>

==Fall til Khoresm-riket og ayyubidene==
{{Se også|Saladin|Ayyubidene|Khoresm-riket}}
I 1153 gjorde [[ghuzz]]erne (oghuziske tyrkere) opprør og tok Sanjar til fange. Han maktet å flykte etter tre år, men døde ett år senere. Atabegene, som zengidene og artukidene, var kun nominelt underlagt seldsjukkenes sultan, og hersket generelt sett Syria uavhengig av sultanen. Da Ahmed Sanjar døde i 1156 splittet det riket opp endelig, og gjorde atabegene i praksis selvstendige.

# Khorasan-seldsjukkene i [[Stor-Khorasan|Khorasan]] og Transoxania. Hovedstad: [[Merv]]
# [[Kerman]]-seldsjukkene
# [[Sultanatet Rum]] (eller Anatolia-seldsjukkene). Hovedstad: [[Iznik]] ([[Nikea]]), senere [[Konya]] ([[Iconium]])
# [[Salghuridene]]s atabeghlik i [[Iran]]
# [[Eldiguzidene]]s atabeghlik i Irak og Aserbajdsjan. Hovedstad: [[Hamadan]]
# [[Buridene]]s atabeghlik i Syria. Hovedstad: Damaskus
# Zangis atabeghlik i [[Al-Jazira (Mesopotamia)|Al Jazira]] (Nord-[[Mesopotamia]]). Hovedstad: [[Mosul]]
# Turkmenske beghliker: [[danishmendene]], [[artukidene]], [[saltukidene]] og [[mengujekidene]] i Lilleasia.

Etter det andre korstog ble Nur ad-Dins general [[Shirkuh]], som hadde etablert seg i [[Egypt]] på [[Fatimidene|fatimid]]iske landområder, etterfulgt av [[Saladin]]. Saladin gjorde etter hvert opprør mot [[Nur ad-Din Zangi|Nur ad-Din]], og, ved hans bortgang giftet Saladin seg med hans enke, erobret mesteparten av Syria, og etablerte [[ayyubide]]-dynastiet.

På andre fronter vokste [[Georgia (stat)#Antikken|Kongeriket Georgia]] å bli en regional makt, og utvidet sine grenser på storseldsjukks bekostning. Det samme gjaldt også gjenopplivingen av [[Det armenske kongeriket Kilikia]] under [[Leo II av Armenia]] i Anatolia. [[Abbaside]]kalifen [[An-Nasir]] begynte også å gjenhevde kalifens autoritet og allierte seg med den khoresmiske [[Takash]].

I en kort periode var [[Toghril 3. av Seldsjukk|Togrul 3.]] sultan over hele seldsjukkriket utenom Anatolia. I 1194 derimot ble Togrul beseiret av [[Takash]], [[Khoresm-riket]]s sjah, og Seldsjukkriket kollapset endelig. Av det tidligere seldsjukkriket gjenstod kun Rum-sultanatet i [[Anatolia]]. Mens dynastiet ble svekket på midten av 1200-tallet invaderte mongolene Anatolia i 1260-årene og delte det inn i mindre emirater kalt [[De anatoliske beyliker]]. Til slutt kom en av disse, [[Det osmanske rike|den osmanske]], til å vokse frem og erobre de resterende.

==Ettermæle==
Seldsjukkene ble utdannet i tjeneste av muslimske hoff som slaver eller leiesoldater. Dynastiet brakte vekkelse, energi og gjenforening til den islamske sivilisasjonen som til da hadde vært dominert av arabere og persere.

Seldsjukkene grunnla også universiteter og støttet også kunst og litteratur. Deres regjering karakteriseres av [[Persere|persiske]] astronomer som [[Omar Khayyám]], og den persiske filosofen [[al-Ghazali]]. Under seldsjukkene ble [[nypersisk]] språket i historiske fortegnelser, mens den arabiske språkkulturens sentrum flyttet fra Bagdad til Kairo.<ref>Andre Wink, ''Al-Hind: The Making of the Indo-Islamic World'', Vol.2, 16. {{Subscription required |via=[[Questia]]}}</ref>

==Liste over Det store seldsjukkrikets sultaner==
{{Hoved|Liste over Seldsjukkrikets sultaner}}

{| class="wikitable" border="1" style="width:100%; text-align:center;"
|-
! width="5%" | #
! width="25%" | ''[[Laqab]]''
! width="18%" | Herskernavn
! width="10%" | Regjering
! width="25%" | Ekteskap
! width="15%" | Etterfølgekrav
|-
| 1
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>رکن الدنیا والدین</small>
| [[Toghrul 1.|Toghrul beg]]
| 1037–1063
|  1) [[Altun Jan Khatun]]<br />(2) [[Aka Khatun]]<br />(3) Fulana Khatun<br />(datter av [[Abu Kalijar]])<br />(4) [[Seyyidah Khatun]]<br />(datter av [[Al-Qa'im (kalif)|Al-Qa'im]], [[Abbaside]]-[[kalif]])<br />(5) Fulana Khatun<br />(enke av [[Tsjaghri beg]])
| sønn av Mikail <br /> (sønnesønn av Seldsjukk)
|-
| 2
| ''Diya ad-Dunya wa ad-Din Adud ad-Dawlah''<br /><small>ضياء الدنيا و الدين عضد الدولة</small>
| [[Alp Arslan]]
| 1063–1072
| 1) [[Aka Khatun]]<br />(enke av [[Toghrul 1.]])<br />(2) [[Safariyya Khatun]]<br />(datter av [[Yusuf Qadir Khan]], [[khagan]] av [[karakhanidene]])<br />(3) Fulana Khatun<br />(datter av [[Smbat Lorhi]])<br />(4) Fulana Khatun<br />(datter av [[Kurtchu bin Yunus bin Seljuk]])
| sønn av Tsjaghri
|-
| 3
| ''Muizz ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah''<br /><small>معز الدین جلال الدولہ</small>
| [[Malik-Shah 1.]]
| 1072–1092
| 1) [[Terken Khatun (kone av Malik-Shah 1.)|Turkan Khatun]]<br />(datter av [[Ibrahim Tamghach Khan]], [[khagan]] av [[Vestre Kara-Khanid]])<br />(2) [[Zubeida Khatun]]<br />(datter av [[Yaquti ibn Tsjaghri]])<br />(3) [[Safariyya Khatun]]<br />(datter av Isa Khan, sultan av Samarkand)<br />(4) Fulana Khatun<br />(datter av [[Romanos IV Diogenes]])
| sønn av Alp Arslan
|-
| 4
| ''Nasir ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>ناصر الدنیا والدین</small>
| [[Mahmud 1. av Storseldsjukk|Mahmud 1.]]
| 1092–1094
|
| sønn av Malik-Shah 1.
|-
| 5
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>رکن الدنیا والدین</small>
| [[Barkiyaruq]]
| 1094–1105
|
| sønn av Malik-Shah 1.
|-
| 6
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah''<br /><small>رکن الدنیا والدین جلال الدولہ</small>
| [[Malik-Shah 2.]]
| 1105
|
| sønn av Barkiyaruq
|-
| 7
| ''Ghiyath ad-Dunya wa ad-Din'' <br /><small>غیاث الدنیا والدین</small>
| [[Muhammad 1. (seldsjukksultan)|Tapar]]
| 1105–1118
| 1) [[Nisandar Jihan Khatun]]<br />(2) [[Gouhar Khatun]]<br />(datter av [[Isma'il bin Yaquti]])<br />(3) Fulana Khatun<br />(datter av [[Aksungur beg]])
| sønn av Malik-Shah 1.
|-
| 8
| ''Mughith ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah''<br /><small>مُغيث الدنيا و الدين جلال الدولة</small>
| [[Mahmud 2. av Storseldsjukk|Mahmud 2.]]
| 1118–1131
| 1) [[Mah-i Mulk Khatun]] (d. 1130)<br />(datter av [[Ahmad Sanjar|Sanjar]])<br />(2) [[Amir Siti Khatun]]<br />(datter av [[Ahmad Sanjar|Sanjar]])<br />(3) [[Ata Khatun]]<br />(datter av [[Ali bin Faramarz]])
| son of Muhammad I
|-
| 9
| ''Muizz ad-Dunya wa ad-Din Adud ad-Dawlah''<br /><small>مُعز الدنيا و الدين جلال الدولة</small>
| [[Ahmad Sanjar|Sanjar]]
| 1118–1153
| 1) [[Turkan Khatun (datter av Muhammad Arslan Khan)|Turkan Khatun]]<br />(datter av [[Muhammad Arslan Khan]], [[khagan]] av [[Vestre Kara-Khanid]])<br />(2) [[Rusudan, datter av Demetrius 1. av Georgia|Rusudan Khatun]]<br />(datter av [[Demetrius 1. av Georgia]])<br />(3) [[Gouhar Khatun]]<br />(datter av [[Isma'il bin Yaquti]], enke av [[Muhammad 1. (seldsjukksultan)|Tapar]])<br /> (4) Fulana Khatun<br />(datter av Arslan Khan, en [[kara-kitai]]-fange)
| sønn av Malik-Shah 1.
|-
| 10
| ''Ghiyath ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>غیاث الدنیا والدین</small>
| [[Dawud av Storseldsjukk|Dawud]]
| 1131–1132
| [[Gouhar Khatun, datter av Masud|Gouhar Khatun]]<br />(datter av [[Masud av Storseldsjukk|Masud]])
| sønn av Mahmud 2.
|-
| 11
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>رکن الدنیا والدین</small>
| [[Toghril 2.]]
| 1132–1135
| 1) [[Mumine Khatun]]<br />(mor til [[Arslan-Shah av Storseldsjukk|Arslan-Shah]])<br />(2) [[Zubeida Khatun, datter av Barkiyaruq|Zubeida Khatun]]<br />(datter av [[Barkiyaruq]])
| sønn av Muhammad 1.
|-
| 12
| ''Ghiyath ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>غیاث الدنیا والدین</small>
| [[Masud av Storseldsjukk|Masud]]
| 1135–1152
| 1) [[Gouhar Nasab Khatun, datter av Ahmad Sanjar|Gouhar Nasab Khatun]]<br />(datter av [[Ahmad Sanjar|Sanjar]])<br />(2) [[Zubeida Khatun, datter av Barkiyaruq|Zubeida Khatun]]<br />(datter av [[Barkiyaruq]], enke av [[Toghril 2.]])<br />(3) [[Mustazhiriyya Khatun]]<br />(datter av [[Kavurt|Qawurd]])<br />(4) [[Sufra, datter av Dubais|Sufra Khatun]]<br />(datter av [[Dubais]])<br />(5) [[Arab Khatun]]<br />(datter av [[Al-Muqtafi]])<br />(6) [[Ummiha Khatun]]<br />(datter av [[Amid ud-Deula bin Juhair]])<br />(7) [[Abkhaziyya Khatun]]<br />(datter av [[David IV of Georgia]])<br />(8) [[Sultan Khatun]]<br />(mor til [[Malik-Shah III]])
| sønn av Muhammad 1.
|-
| 13
| ''Muin ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>مُعين الدنيا و الدين</small>
| [[Malik-Shah 3.]]
| 1152–1153
|
| sønn av Mahmud 2.
|-
| 14
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>رکن الدنیا والدین</small>
| [[Muhammad 2. av Storseldsjukk|Muhammad]]
| 1153–1159
| 1) [[Mahd Rafi Khatun]]<br />(datter av [[Kirman-Shah]])<br />(2) [[Gouhar Khatun, datter av Masud|Gouhar Khatun]]<br />(datter av [[Masud av Storseldsjukk|Masud]], enke av [[Dawud av Storseldsjukk|Dawud]])<br />(3) [[Kerman Khatun]]<br />(datter av [[Al-Muqtafi]])<br />(4) [[Kirmaniyya Khatun]]<br />(datter av [[Tughrul Shah]], hersker over [[Kerman]])
| sønn av Mahmud 2.
|-
| 15
| ''Ghiyath ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>غیاث الدنیا والدین</small>
| [[Suleiman-Shah]]
| 1159–1160
| 1) [[Khwarazmi Khatun]]<br />(datter av [[Muhammad Khwarazm Shah]])<br />(2) [[Abkhaziyya Khatun]]<br />(datter av [[David 4. av Georgia]], enke av [[Masud av Storseldsjukk|Masud]])
| sønn av Muhammad 2.
|-
| 16
|''Muizz ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>معز الدنیا والدین</small>
| [[Arslan-Shah of Great Seljuq|Arslan-Shah]]
| 1160–1176
| 1) [[Kerman Khatun]]<br />(datter av [[Al-Muqtafi]], enke av [[Muhammad 2. av Storseldsjukk|Muhammad]])<br />(2) [[Sitti Fatima Khatun]]<br />(datter av [[Ala ad-Daulah]])<br />(3) [[Kirmaniyya Khatun]]<br />(datter av [[Tughrul Shah]], hersker over [[Kerman]], enke av [[Muhammad 2. av Storseldsjukk|Muhammad]])<br />(4) Fulana Khatun<br />(søster av [[Izz al-Din Hasan Qipchaq]])
| sønn av Toghril 2.
|-
| 17
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>رکن الدنیا والدین</small>
| [[Toghril 3.]]
| 1176–1191<br /<small>>(første regjering)</small>
| [[Inanj Khatun]]<br />(datter av [[Ïnanch Sonqur|Sunqur-Inanj]], hersker over [[Shahr-e-Rey (Iran)|Rey]], enke av [[Toghril 3.]])
| søvv av Arslan-Shah
|-
| 18
| ''Muzaffar ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>مظفر الدنیا والدین</small>
| [[Qizil Arslan]]
| 1191
| [[Inanj Khatun]]<br />(datter av [[Ïnanch Sonqur|Sunqur-Inanj]], hersker over [[Shahr-e-Rey (Iran)|Rey]], enke av [[Muhammad ibn Ildeniz]])
| sønn av Ildeniz <br />(stebror av Arslan-Shah)
|-
| —
| ''Rukn ad-Dunya wa ad-Din''<br /><small>رکن الدنیا والدین</small>
| [[Toghril III]]
| 1192–1194 <br /><small>(andre regjering)</small>
|
| sønn av Arslan-Shah
|-
|}

==Bildegalleri==
<gallery>
File:Seljuq Ewer.jpg|Seljuq-era art: [[Ewer]] fra [[Herat]] i [[Afghanistan]], datert 1180–1210 e.Kr. Messing utarbeidet i opptrykk med innlagt sølv og [[bitumen]]. [[British Museum]].
File:Male royal figure, 12-13th century, from Iran.jpg|Hodet til en mannlig kongeskikkelse, 1100- til 1200-tallet, funnet i [[Iran]].
File:Borj-toghrul.jpg|[[Toghril tårn]], et monument fra 1100-tallet sør for [[Teheran]] i [[Iran]], til minne om [[Toghril]] [[beg]].
File:Kharaghan.jpg|[[Kharraqan-tårnene|Kharāghān-tårnene]], bygget i 1053 i [[Iran]], er seldsjukkfyrstenes begravelsessted.
File:BarkiyaruqPainting.jpg|Seldsjukkesultanen Barkiyaruq
File:Sultan Muhammad ibn Malik-Shah.jpg|Seldsjukkesultanen Muhammad ibn Malik-Shah
</gallery>

== Se også ==
* [[Artukidene]]
* [[Assassiner]]
* [[Atabeg]]
* [[Danishmendene]]
* [[Ghaznavidene|Ghaznavideriket]]
* [[Rahat al-sudur]]
* [[Seldsjukke-arkitektur]]
* [[Seldsjukk-dynastiet]]
* [[Sultanatet Rûm]]
* [[Liste over tyrkiske dynastier og stater]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite book |last=[[Charles William Previté-Orton|Previté-Orton]] |first=C. W. |year=1971 |title=The Shorter Cambridge Medieval History |url=https://archive.org/details/shortercambridge0001prev_q9k9|location=Cambridge |publisher=Cambridge University Press}}
* {{cite book |first=G. E. |last=Tetley |title=The Ghaznavid and Seljuk Turks: Poetry as a Source for Iranian History |publisher=Abingdon |year=2008 |isbn=9780415431194}}
* {{Cite book|url=http://www.infobasepublishing.com/Bookdetail.aspx?ISBN=0816071586|title=Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East|last=|first=|publisher=Facts On File|year=2008|isbn=9780816071586|editor-last=Stokes|editor-first=Jamie|location=New York|pages=|ref=harv|via=|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170214212916/http://www.infobasepublishing.com/Bookdetail.aspx?ISBN=0816071586|archivedate=2017-02-14|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-09-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170214212916/http://www.infobasepublishing.com/Bookdetail.aspx?ISBN=0816071586|arkivdato=2017-02-14|url-status=død}}

== Eksterne lenker ==
* [http://global.britannica.com/EBchecked/topic/533602/Seljuq «Seljuq» hos Encyclopædia Britannica]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrkiske stater]]
[[Kategori:Tyrkernes historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1037]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1194]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Seldsjukkene]]