Sektoravgift
Sektoravgifter fastsettes av forvaltningen med hjemmel i lov og er øremerket til å finansiere utgiftene til bestemte formål på statsbudsjettet. Sektoravgifter finansierer som oftest fellestiltak overfor en næring og avgiftene betales av næringen selv (for eksempel i forbindelse med virksomheten til tilsynsorganer).
Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer og særavgifter. I motsetning til gebyrer er sektoravgifter ikke motytelse for en konkret myndighetshandling. I motsetning til særavgifter er sektoravgifter øremerket bestemte formål og regnes ikke som skatter i Grunnlovens forstand, men de kan likevel betraktes som vanlige skatter fordi betaling av dem ikke motsvares av konkrete gjenytelser fra staten.
De nærmere retningslinjene for fastsettelse av sektoravgifter er fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R-112 av 16. juni 2006.
Formål[rediger | rediger kilde]
Sektoravgiftene har et begrenset statsfinansielt formål ved at avgiftsinntektene ikke må overstige kostnadene ved det tiltaket eller virksomheten som avgiften skal finansiere. Sektoravgiftene kan ha formål utover det statsfinansielle. De kan således brukes til å påvirke borgernes handlingsmønster på et bestemt område.[1]
Objekt[rediger | rediger kilde]
Det er få begrensninger på hva som kan være objektet for sektoravgifter, men ofte vil det være knyttet til omsetning, innførsel, produksjon, eie eller bruk.[2]
Subjekt[rediger | rediger kilde]
Sektoravgifter kan legges på mange ulike aktører, f.eks. en selger, kjøper, importør, produsent, eier eller bruker. Avgiftsplikten kan også være knyttet til den som nyter godt av det avgiftsfinansierte tiltaket, men vil ofte ikke være det.[3]
Hjemmelsgrunnlag[rediger | rediger kilde]
Sektoravgifter krever normalt hjemmel i lov. Myndigheten til den nærmere utformingen av sektoravgiftene er som regel delegert til forvaltningen. Sektoravgifter skiller seg fra særavgifter, som regnes som skatter i Grunnlovens forstand, og derfor vedtas av Stortinget ved årlige plenarvedtak iht. Grunnlovens § 75 bokstav a.[4]
Sektoravgifter i 2008-2010[rediger | rediger kilde]
Sektoravgiftene er budsjettert med å gi staten inntekter på om lag 2 mrd. kroner i 2010.[5]
Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet[rediger | rediger kilde]
- Årsavgift, stiftelser
- Inntektsuavhengig vederlag TV2
Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet[rediger | rediger kilde]
- Legemiddelomsetningsavgift
- Vinmonopolavgift
- Avgift utsalgssteder utenom apotek
- Legemiddelkontrollavgift
Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet[rediger | rediger kilde]
- Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
- Kontrollavgift fiskeflåten
- Årsavgift havnesikkerhet
- Årsavgift Merkeregisteret
- Sektoravgifter under Kystverket
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet[rediger | rediger kilde]
- Avgifter i matforvaltningen
- Totalisatoravgift
Sektoravgifter under Miljøverndepartementet[rediger | rediger kilde]
- Sektoravgifter under Svalbard Miljøvernfond
- Jeger- og fellingsavgifter
- Fiskeravgifter
Sektoravgifter under Finansdepartementet[rediger | rediger kilde]
- Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet[rediger | rediger kilde]
- Bidrag til kulturminnevern