Sebastianismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kong Sebastian av Portugal († 1578)
Sebastian sover, passet på av engler, på den magiske øy Incoberta

Sebastianismen er en mytisk eller messiansk retning innen portugesisk kultur som bestod fra 1500-tallet og inn på 1900-tallet. Den har likhetstrekk med den tyske forestilling om den sovende keiser i Kyffhäuser, Fredrik I Barbarossa; begge bygger på en idealisert glorifisering av en «sovende» hersker. Den kan også minne om legenden om kong Arthur i England.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Ifølge myten skal den unge Sebastian av Portugal ikke ha falt i slaget ved Alcácer-Quibir i 1578, men ble «henrykket» til den sagnomsuste øy Incoberta, og der ventet han som «skjult konge», i selskap med to løver, på sin gjenkomst.[1] En annen overlevering vil derimot at keiseren forut for sin tilbakekomst som hersker trukket seg tilbake til et kloster, og der ber han for sitt folk.[2]

Noen tradisjoner romantiserte opprinnelig bare ridderkongens tragiske heltedød. Men da man ikke fant hans levninger på slagfeltet, trodde en god del portugisere at han ikke var død og at han ville vende tilbake til den rette tid, for å redde sitt land fra å gå til grunn under spanjolenes herredømme (1580–1640). Tronpretendenter og svindlere utnyttet denne myten til å anstifte antispanske opprør, og utgav seg for selv å være den tilbakevendte nasjonalhelt.

Men også utenfor Den iberiske halvøy hadde sebastianismen et nedslag; Det var for eksempel i 1598 en mann som fremstod i Venezia og påstod å være den forsvunne portugisiske konge. Det var fire tronpretendenter som påsto at de var den returnerte kong Sebastian, den siste av disse var en italiener som ble hengt i 1619. Og da Portugal i 1640 atter ble uavhengig, måtte den nye konge Johann IV avlegge ed på at han ville abdisere i tilfelle Sebastian skulle dukke opp og ville bestige tronen.[2] Han ville på dette tidpunkt ha vært 86 år gammel.

Frem til ca 1830 var sebastianismen av politisk betydning i Portugal, og til midten av 1800-tallet var den levende i avsidesliggende områder av den portugisiske koloni Brasil.[2] I Brasil utviklet det seg senere en religiøst overspent retning av sebastianismen, som drømte om gjeninnføring av monarkiet som republikanerne hadde styrtet i 1889. Sebastianistiske bønder i den brasilianske sertão som mente at kongen vil komme tilbake og hjelpe dem i deres opprør mot republikken.

I Portugal ble sebastianismen pleiet som tradisjon på 1900-tallet særlig under António de Oliveira Salazar og funksjonalisert ideologisk med brodd mot demokrati og liberalisme.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ruth Tobias: Der Sebastianismo in der portugiesischen Literatur des 20. Jahrhunderts. Zur literarischen Konstruktion und Dekonstruktion nationaler Identität am Beispiel eines Erlösermythos. TFM, Frankfurt am Main 2002, ISBN 3-925203-88-5 (Dissertation, Universität Gießen, 2001).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard Andree: Robinsonader frȧn alla verldsdelar. Stockholm 1871
  2. ^ a b c Philipp Wolff-Windegg: Die Gekrönten. Sinn und Sinnbilder des Königtums. Ernst Klett, Stuttgart 1958, her s. 275.