Sea skimming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sea skimming er en teknikk som mange sjømålsmissiler, slik som BrahMos, Exocet og Harpoon, bruker for å unngå å bli oppdaget av radar eller infrarøde sensorer på vei mot målet.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Ved å fly så lavt som praktisk mulig, som i de fleste tilfeller betyr under 50 meter og ofte rundt fem meter, gjør man det svært vanskelig for fiendtlige skip å oppdage missiler som benytter seg av sea skimming. Et krigsskip som er under angrep kan først oppdage missiler som benytter seg av sea skimming-teknikken når de er i horisonten (ca. 28−46 km fra skipet), noe som gir skipet 25−60 sekunder å reagere på.[1][2]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Ved å fly lavt over havoverflaten reduserer missilet avstanden målet kan oppdage missilet fra - det er ofte snakk om en betydelig reduksjon av denne avstanden sammenlignet med et missil som ikke benytter sea skimming. Ved å fly i lavere høyde er det mulig for missilet å forbli under målets radarhorisont i lengre tid og gjør missilet vanskeligere å bli oppdaget på grunn av naturlig bakgrunnsstøy fra havet og lignende effekter. Et vellykket sea skimming-oppdrag avhenger i virkeligheten av missilets radar- og infrarøde signatur samt målets evne til å fange opp trusler på sine sensorer. Sea skimming kan korte ned tiden det tar for målet å oppdage missilet og engasjere det med flere sekunder eller til og med minutter. Målet vil dermed få mindre tid å reagere på, og det betyr at skipets forsvarssystemer ikke vil ha tilstrekkelig reaksjonstid til å kunne engasjere missilet før det er for sent. Dette forholdet gjør at missiler med sea skimming er noe vanskeligere å forsvare seg mot enn konvensjonelle missiler. Sea skimming kan også bety en lengre rekkevidde siden man kan utnytte den såkalte bakkeeffekten.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

Ved bruk av sea skimming er det en viss risiko for at missilet faller i sjøen på grunn av forhold som for eksempel værforhold, monsterbølger eller programvarefeil. Bruk av sea skimming forhindrer dessuten missilet i å benytte seg av sin egen radar til å oppdage og låse seg fast på mål, fordi mange av prinsippene for å fly lavt og unngå fiendens radarsystemer også gjelder den andre veien. I tillegg krever sea skimming også større regnekraft for å holde missilet i en så lav høyde over havet som mulig, hvilket øker prisen på missiler som kan bruke denne teknikken.

I bruk[rediger | rediger kilde]

[trenger referanse]

Det franskproduserte Exocet-missilet ble brukt av Argentina i Falklandskrigen (blant annet ved senkingen av HMS «Sheffield») og da Irak (ved et uhell) engasjerte den amerikanske fregatten «Stark» i Persiabukten under Iran-Irak-krigen. De argentinske pilotene som angrep HMS «Sheffield» benyttet seg av sea skimming med sine Super Étendard jagerbombere, og pilotene steg opp bare for et kort øyeblikk for å bekrefte målets posisjon med deres radarer før de igjen gikk ned under radarhorisonten og avfyrte sine missiler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mai 2012. Besøkt 18. mai 2012. 
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2006. Besøkt 10. august 2006.