Schlesiske hertugdømmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

De schlesiske hertugdømmer er fellesbetegnelsen for en rekke hertugdømmer, som oppstod etter at det opprinnelige hertugdømmet Schlesien ble oppløst på et tidspunkt etter 1138.

I overensstemmelse med Bolesław IIIs siste vilje og testamente ble kongeriket Polen ved hans død oppdelt i fem arveprovinser, som ble fordelt mellom hans sønner. Blant disse var den såkalte Seniorprovinsen, hertugdømmet Kraków, reservert til hans eldste sønn, som samtidig ble tildelt tittelen erkehertug av Polen. Dette innledet den prosessen, som seinere ble benevnt som Polens oppdeling, i den perioden Piast-slekten var dominerende i området.

Under hele oppdelingsperioden var den polske kirke med på å fastholde en vis enhet i landet, og i slutten av 12-tallet ble problemet med flere og flere mindre og mindre stater åpenbart, noe som førte til at det ble påbegynt forsøk på å samle landet igjen. Det var allikevel først med de siste Piast-herskere, Władysław 1. av Polen og hans sønn Kasimir 3. den Store, at Polen noenlunde ble samlet igjen, men omkring den samme tiden ble Schlesien en del av det bøhmiske kongeriker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bolesławs sønn, Władysław II, fikk tildelt Schlesien, og som den eldste fikk han dessuten Seniorprovinsen og tittelen som erkehertug. Imidlertid søkte han å tiltvinge seg makten over hele Polen, og dette betydde, at han ble bannlyst og avsatt i 1146 av sine yngre brødre. Władysławs halvbror, Bolesław IV, som var hertug av Masovien, ble i stedet erkehertug. Da Władysławs tre sønner i 1163 vendte tilbake til Polen med oppbakking fra keiser Frederik Barbarossa, måtte Bolesław etablere deres arveriker på nytt. De første årene delte brødrene på å regjere Polen, men i 1173 foretok de en oppdeling av Schlesien som følger:

Mieszko 4. regjerte over de øvre schlesiske hertugdømmene Racibórz og Opole til sin død i 1211. Hans arving var Kasimir I av Opole, som døde i 1230. Kasimirs fetter, Henrik I av Polen forble hersker over det nedre schlesiske hertugdømme Wrocław og overtok hertugdømmet Kalisz i 1206, som han ga til Władysław Odonic, samt Lubuszland i 1210. Etter Kasimirs død lykkes det Henrik å gjenforene hele Schlesien under sitt herredømme.

Henrik T ble etterfulgt av Henrik 2. den Fromme i 1238, mens Øvre Schlesien ble arvet av Kasimirs sønn Mieszko II den Fete i 1239. Han og hans bror, Władysław Opolski, hadde allerede fått hertugdømmet Kalisz i 1234. Henrik II ble drept i slaget ved Legnica i 1241, og hans eldste sønn, Bolesław II den Skallede, ga Lubusz til sin bror Mieszko (død 1242) og fortsatte som enehersker i Nedre Schlesien til 1248.

Mieszko den Fete i Øvre Schlesien ga i 1244 Kalisz tilbake til Przemysł I av Storpolen. Han døde i 1246 og hans besittelser ble arvet av hans bror, Władysław Opolski.

Oversikt over hertugdømmene[rediger | rediger kilde]

Tyske navn i parentes.

I tillegg kommer en rekke veldig små hertugdømmer.

Kart[rediger | rediger kilde]

De følgende kart illustrerer utviklingen mot flere og mindre hertugdømmer.