Schiltron
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Schiltron eller schiltrom er en gruppe av menn som benyttet piker (fotsoldaters lange spyd) og lange, spisse stokker i en tett og rund formasjon som et piggsvin. Formasjonen er mest kjent fra skotske hærstyrker fra tiden under den skotske uavhengighetskrigen mot engelske kavalerister.
Schiltrons opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Når schiltron ble benyttet første gang er ikke kjent, men selve ordet «schiltron» tyder på at ordet er etymologiske avledet fra det angelsaksiske begrepet fra iallfall rundt år 1000 som tilsvarte «shield troop» eller «shield wall», det vil si skjoldborg. Snorre Sturlason nevner i Heimskringla at en fylking kunne danner en sirkel for å stå imot angrep fra kavaleri, slik slaget ved Stamford Bridge i 1066 har gitt lærdom om, skjønt Snorre synes å forveksle detaljer fra dette slaget med enkeltheter fra slaget ved Hastings som skjedde noen dager senere.
Et annet sted kunne som en mulig forgjenger ble brukt var under slaget ved Bouviners i 1214 hadde keiser Otto IV en brabantsk infanteristyrke i midten av hærstyrkene. Da resten av hæren tok til flukt, valgt de rundt 500-600 brabantske leiesoldater å bli stående og slåss til siste mann under Reginald av Boulognes ledelse. De bøyde fløyene bakover til det ble dannet en sirkel med kun to mann i dybden med lange spyd.
Skotsk bruk av schiltron
[rediger | rediger kilde]Det er først og fremst fra skotsk krigføring man gjenkjenner bruken av schiltron-formasjonen, men det finnes bare to opptegnelser hvor på skotske stridene benyttet runde schiltroner: William Wallaces hær ved slaget ved Falkirk og Philip Mowbrays styrker på den første dagen ved slaget ved Bannockburn. Det finnes derimot tallrike eksempler på rektangulære og/eller lineære schiltroner: eksempelvis under hovedsslaget under Bannockburn, men også ved andre anledninger.
I motsetning hva mange tror var ikke schiltron-formasjonens forsvarsegenskaper som viste seg å være utslagsgivende i slaget ved Bannockburn. Robert Bruce hadde brukt tid på å trene troppene sine bruke spydene offensivt, noe som krevde stor disiplin, foruten at han hadde planlagt det slik at de engelske motstanderne fikk et underlag som absolutt ikke ga dem fordeler. Det var sammenlignbart med det angrep som ga skottene seier ved Stirling Bridge. Faktisk ga skottenes tradisjonelle bruk av schiltron dem knusende nedlag ved Falkirk.
Andres bruk av schiltron
[rediger | rediger kilde]Sirkulære masseformasjoner var ikke skottene alene om. I mindre slag i løpet av middelalderen var det mange andre enn skotter som benyttet schiltron. Snorre Sturlasson beskriver noe som kalles krans-formasjoner ettersom de ikke var komplett runde, men mer som en rekke av rette enheter som buet i form av en krans. Dette var blitt sett i mange land, også i Sveits og benyttet som effektivt forsvar mot kavaleriangrep fra alle kanter, selv om ulempen var at forsvaret ble statisk. Om man kunne holde ut, var man ikke særlig bevegelig. Man var ikke uovervinnelige for angrep av fotsoldater, men vanskelige å angripe for kavalerister.
Likevel var den skotske schiltron noe spesiell ettersom slagordenen i større grad enn i andre europeiske land var regisserte for å kunne danne en krans-formasjon svært raskt, åpenbart som en konsekvens av mangel på skotske soldater på hest hos skottene i motsetningen til de effektive og velordnete engelske kavaleristyrkene.