Scapa Flow

Scapa Flow (fra norrønt Skalpaflói) er et sund på Orknøyene beliggende sør for Mainland og nord for Hoy og South Ronaldsay. Sundet ligger beskyttet og er velegnet som naturlig havn. Den britiske marinen brukte Scapa Flow som flåtehavn under både første- og andre verdenskrig. Marinebasen ble nedlagt i 1956.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Som følge av det tyske nederlaget i første verdenskrig ble den tyske keiserlige flåte holdt tilbake i Scapa Flow i påvente av utfallet av fredsforhandlingene i Versailles. Skipene kom til Scapa Flow i november 1918 og ble en attraksjon for øybeboerne. 21. juni 1919 ga den tyske admiralen Ludwig von Reuter ordre om å senke alle skipene for å forhindre at skipene skulle komme på britiske hender som en del av fredsavtalen. 64 skip ble senket og 9 sjømenn mistet livet, de siste omkomne i første verdenskrig.

Ti slagskip ble senket: SMS «Bayern», SMS «Kronprinz Wilhelm», SMS «Markgraf», SMS «Großer Kurfürst», SMS «Prinzregent Luitpold», SMS «Kaiser», SMS «Kaiserin», SMS «Friedrich der Große», SMS «König Albert» og SMS «König». SMS «Baden» gikk på grunn og ble ikke senket.

Fem slagkryssere ble senket SMS «Hindenburg», SMS «Derfflinger», SMS «Seydlitz», SMS «Moltke» og SMS «Von der Tann».

Fem kryssere ble senket: SMS «Cöln II», SMS «Karlsruhe II», SMS «Dresden II», SMS «Brummer» og SMS «Bremse». SMS «Nürnberg II», SMS «Frankfurt» og SMS «Emden II» gikk på grunn og ble ikke senket.

Førtifire torpedobåt jagere ble senket:

1. flåte («G 40», «G 38», «G 39», «V 129», «S 32»)
2. flåte («G 101», «G 103», «V 100», «B 109», «B 110», «B 111», «B 112»)
3. flåte («S 53», «S 54», «S 55», «S 91», «V 70», «V 73», «V 81», «V 82»)
6. flåte («V 43», «V 44», «V 45», «V 46», «S 49», «S 50», «V 125», «V 126», «V 127», «V 128», «S 131»)
7. flåte («S 56», «S 65», «V 78», «V 83», «G 92», «S 136», «S 137», «S 138», «H 145», «G 89»)
17. flåte («S 36», «S 51», «S 52»)

Fire gikk på grunn og ble ikke senket.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin store avstand fra tyske flyplasser, ble Scapa Flow igjen valgt som den viktigste britiske marinebasen under andre verdenskrig.

14. oktober 1939, under kommando av Günther Prien, kom U-47 seg inn i Scapa Flow og senket slagskipet HMS Royal Oak som var ankret opp i Scapa Bay. Etter å ha avfyrt sin første torpedo snudde ubåten seg for å rømme, men da de innså at det ikke var noen umiddelbar trussel fra overflatefartøy, vendte den tilbake for et nytt angrep. Den andre torpedoen blåste et hull på 9,1 meter i Royal Oak, som tok inn vann og raskt kantret. Av 1400-mannskapet gikk 833 tapt. Vraket av Royal Oak er nå en beskyttet krigsgrav.

Engelskmennene senket gamle skip i noen av inngangene til Scapa Flow slik at ikke tyske ubåter kunne komme inn flere ganger. Kystforsvar og luftvernbatterier ble installert på strategiske steder, og Winston Churchill beordret bygging av en rekke veier for å blokkere de østlige tilkomstene til Scapa Flow, de ble bygget av italienske krigsfanger holdt i Orkney, som også bygde det italienske kapellet. Disse "Churchill Barriers" gir nå veitilgang fra fastlandet til Burray og South Ronaldsay, men blokkerer sjøtrafikk. ^[1]