Sjøkreps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Scampi)
Hopp til: navigasjon, søk
Sjøkreps
Sjøkreps ved Stavern Foto: Arnstein Rønning
Sjøkreps ved Stavern
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nephrops norvegicus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: sjøkreps
Hører til: Nephrops,
hummere,
tifotkreps
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: bentisk i hav
Utbredelse: Atlanter- og Adriaterhavet

Sjøkreps (Nephrops norvegicus, også kjent som scampi, Norway lobster, Dublin Bay prawn eller langoustine) er en nær slektning av vanlig hummer men er betydelig mindre og slankere med lange smale klør. Til forskjell fra sin større slektning lever den på myk bunn av leire og sand i Skagerrak og Kattegat, vanligvis på 30-40 meters dyp. Den brukes ofte på krepsesmørbrød i stedet for ferskvannskreps, fremfor alt på vestkysten av Sverige. Sjøkreps har en mildere smak enn ferskvannskreps.

Scampi er flertallsform av scampo, det italienske navnet for sjøkreps.

Sjøkreps er det viktigste kommersielt fangete krepsdyr i Europa,[trenger referanse] og den eneste arten i slekten Nephrops, etter at flere andre arter ble flyttet til den nært beslektede Metanephrops. Sjøkreps lever i det nordøstlige Atlanterhavet, og deler av Middelhavet, men er fraværende fra Østersjøen og Svartehavet.

Sjøkreps med rogn.
Rå sjøkreps

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Scampi har den typiske kroppsformen til hummer, men de er smalere enn den større Homarus arten. De er blekoransje av farge både som rå og kokt, og vokser til en vanlig lengde på 18-20 cm, mer sjelden blir de 25 cm, inkludert hale og klør. Ryggskjoldet dekker hodet og brystdelen, mens buken er lang og segmentert, og ender i en bred halevifte. De tre første benparene har klør, hvorav de første er langstrakte og har pigger. Av de to parene antenner, er det andre paret det lengste og tynneste. De sammensatte øynene er nyreformete, noe som har gitt slekten dets navn, fra det greske nephros ("nyre"), og ops ("øye").

Scampihode med "nyre"-øyer.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Scampi er funnet i det nordøstlige Atlanterhavet og Nordsjøen så langt nord som til Island og Nord-Norge, og sørover til Portugal. De er ikke vanlige i Middelhavet, bortsett fra i Adriaterhavet, særlig i den nordre delen. En studie fra 30 år tilbake konkluderte med at scampi i sin tid ble brakt ned fra Norge og satt ut i Adriaterhavet.[1] På grunn av sine økologiske krav til spesielle sedimenter, har scampi en meget spredt fordeling, og de er delt opp i mer enn 30 bestander. De igjen, er atskilt på grunn av vanskelige bunnforhold. Voksne dyr fjerner seg sjelden lenger enn noen få hundre meter fra området sitt. Scampi kan ikke oppdrettes.

Økologi[rediger | rediger kilde]

Voksne dyr foretrekker gjørmete bunnsedimenter, med mer enn 40 prosent bunnslam og leire. Hulene er semi-permanente, og varierer i struktur og størrelse. Typisk er hulene 20 til 30 centimeter dype, med en avstand på 50 til 80 centimeter mellom fremre og bakre inngang. Scampi tilbringer mesteparten av tiden enten liggende i hulene sine, eller ved inngangen, og forlater bare hulene for å spise eller for å parre seg.

Føde[rediger | rediger kilde]

Scampi er et åtsel- og rovdyr som gjør korte turer ut for å spise, hovedsakelig i perioder når det ikke er for lyst. De lever av aktive byttedyr, inkludert ormer og fisk.

Levetid[rediger | rediger kilde]

Den typiske levetiden til Scampi er 5-10 år, 15 år i unntakstilfeller. Den reproduktive syklusen varierer avhengig av geografisk posisjon. Voksne mannlige sjøkreps skifter skall en eller to ganger i året (vanligvis på slutten av vinteren eller om våren), mens voksne hunnkreps skifter en gang i året (på slutten av vinteren eller om våren, etter klekking av eggene). Parring foregår om våren eller vinteren, når hunnenes skall er mykt før skallskifte. Eggstokkene modnes gjennom våren og sommeren, og eggleggingen foregår på sensommeren eller tidlig høst. Etter gyting, drar hunnene tilbake til hulene sine og forbli der til slutten av inkubasjonstiden. Klekking skjer på senvinteren eller tidlig om våren. Like etter klekking skifter de skall og parrer seg igjen.

Scampi med asparges

Sjøkreps som mat[rediger | rediger kilde]

Årlig fiskes det rundt 60 000 tonn scampi i Europa, hovedsakelig med trål. Teinefisket er mer skånsomt for miljøet, og flere norske produsenter bruker denne metoden idag. Scampi er kanskje verdens beste skalldyrprodukt, og trenger ikke mye tilbehør, eller gjøres så mye med, selv om det finnes mange oppskrifter som fjerner sjøkrepsens fine sødmefylte smak. Egentlig holder det å dele dem på langs, ta ut paven og steke dem med skallsiden ned til kjøttet skifter fra å være gjennomsiktig til hvitt. Så noen dråper av en god olivenolje og noen saltkorn, og retten er klar til å gi en smakfull sjømatopplevelse. Innholdet i hodet er godt, og er det litt størrelse på krepsen, er klokjøttet også enkelt å få ut. Scampi selges både levende og rå (i fiskeforretninger), og kokte (i butikkenes fiskedisker). Råfryste i flere størrelser er vanskelig å få tak i i Norge, men danske og engelske produsenter selger dem over hele verden. Danske Læsø Fiskeindustri er verdens største produsent av råfryst scampi.

En av de vanligste måtene å tilberede dem på er å sautere dem med hvitløk, løk og hvitvin. Den samme metoden ble brukt av Italiensk-Amerikanske restauranter for å tilberede reker (gamberi på italiensk), som er mye lettere å få tak i. De ble kalt «shrimp scampi», og med navnet menes tilberedt på samme måte som vår elskede  scampi.]

Lindia Bastianich

Emmyprisvinnende TV-programleder, kokebokforfatter og restauratør, eier av flere restauranter.

Breaded Scampi[rediger | rediger kilde]

I UK er scampi sjøkrepshaler i brødsmuler (breaded scampi). Scampi er ekstremt delikate og bør bare kokes (posjeres) noen få sekunder før de spises, du kan spise dem som de er, eller med litt smeltet smør. I UK er breaded scampi en populær pubrett, servert med chips og tartarsaus. Breaded scampi ble første gang laget i 1940-årene av et UK Firma kalt Young´s Seafood Ltd. Årlig omsettes det breaded scampi til en verdi av 50 millioner engelske pund. Og det svindles med produktet, ved å tilsette fisk under produksjonen.

Scampi (Nephrops Norvegicus) og tigerreker.

Scampi i Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske rekeoppdrettsbransjen, og matkjedene, har valgt å bruke navnet scampi på oppdrettsrekene tigerreker, kongereker og kjempereker fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dette oppsto i Norge i slutten av 80-årene. En samlet norsk matbransje har adoptert navnebruken, man vil derfor ikke finne navnet scampi brukt på norsk sjøkreps i norske mat og kokebøker, eller menyer. Matkjedene selger de tre typene oppdrettsreker under navnet scampi, fryst eller opptinet. I seriøse matkretser utenfor Norge (matbøker, oppslagsverk og menyer) vil man ikke finne navnet scampi brukt på tigerreker, kongereker eller kjempereker.

Vitenskapelig eller zoologisk har scampi (Nephrops Norvegicus) ingenting med oppdrettsrekene tigerreker, kongereker og kjempereker å gjøre. I UK er det forbudt å bruke navnet scampi på villreker og oppdrettsreker. Det skal kun brukes på Nephrops Norvegicus. (Fish Labelling Regulations). Det tyske verket Shrimps Hummer & Langusten (ISBN 37742-1982-6) fra Teubner Verlag, skriver dette om å bruke navnet scampi på oppdrettsreker: "Skylden for at reker og scampi, på tross av mye oppklaringsinformasjon ofte blir forvekslet, ligger i den klare prisforskjellen mellom disse skalldyrene. Det finnes alltid useriøse forretninger (händler), som utnytter forbrukerens manglende kunnskap, og bruker den mer "verdifulle" betegnelsen scampi på de billige oppdrettsrekene for å ta ut en høyere pris."

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nephrops norvegicus – bilder, video eller lyd