Saudastreiken
Saudastreiken var en arbeidskonlikt ved Sauda Smelteverk (daværende Electric Furnace Products Company, Ltd) i 1970. Streiken omfattet 240 ovnshusarbeidere. Den varte i nær fem uker, fra 2. juni til 3. juli. Årsaken til streiken var misnøye med lønn og lønnssystem.
Bakgrunnen for streiken
[rediger | rediger kilde]Siden 1962 var produksjonen i ovnshuset blitt fordoblet, mens arbeidsstokken var redusert med 23 prosent. Lønnsutviklingen samsvarte dårlig med dette. Den lå under gjennomsnittet for faget.
Samtidig praktiserte bedriften et bonussystem som slo spesielt dårlig ut for ovnshusarbeiderne. Arbeiderne krevde derfor at bonusen skulle erstattes med et garantert tillegg på tre kroner timen. Forhandlinger om kravet førte ikke fram.
Arbeidsretten avvist
[rediger | rediger kilde]Da streiken ble vedtatt ble den organisert som en «ulovlig» eller «vill» streik. Det ble valgt en egen streikekomite til å lede streiken. Kjell Pettersen var sekretær i klubben ved bedriften. Han trakk seg nå fra dette vervet, og ble valgt til streikeleder. Pettersen var kjent både som fagforeningsmann og som marxist-leninist. Han var aktiv i ml-bevegelsen, og da partiet AKP(m-l) senere ble stiftet var han en av frontfigurene som representerte partiet i media.
Streiken fikk ikke støtte verken fra ledelsen i LO eller fra Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. Forbundet mente streiken var satt i gang og ledet av politiske ekstremister. De erklærte den ulovlig og ba arbeiderne gå tilbake på jobb. Forbundet mente også streiken undergravde respekten for avtaleverket, at den svekket og splittet fagbevegelsen.
De streikende fikk imidlertid full støtte fra sine arbeidskamerater på bedriften. Sauda Fabrikkarbeiderforening vedtok støtteresolusjon. Streiken fikk også bred støtte på mange arbeidsplasser og i store deler av opinionen.
De streikende selv tok høyde for at streiken var ulovlig, og gjorde det tidlig klart at de ikke ville bøye seg for Arbeidsretten. Bedriften brakte aldri konflikten inn for retten.
Dugnad for lokalsamfunnet
[rediger | rediger kilde]Bedriften sendte snart ut permisjonsvarsel til resten av arbeidsstokken, både til funksjonærer og arbeidere. Av totalt 740 ansatte ble bare 80 holdt i arbeid.
De streikende hadde stor støtte i lokalsamfunnet Sauda, som var et typisk industriarbeidersted. I bygda sto arbeiderbevegelsen og de faglige tradisjonene sterkt. Men da hjørnesteinsbedriften sto stille, rammet det skatteinntektene i kommunen. Inntektsskatten i Sauda utgjorde om lag halvparten av budsjettet. De streikende tilbød seg derfor å jobbe dugnad på viktige prosjekter. Ordføreren var positiv, og noe arbeid ble gjort. Men noen omfattende innsats ble det ikke, blant annet fordi kommunen hadde vanskeligheter med å tilrettelegge for slik jobbing.
Resultatet av streiken
[rediger | rediger kilde]Etter en måneds streik var bedriften villig til nye forhandlinger, men satte som et vilkår at de streikende gikk tilbake på jobb. Da streiken ble avblåst var det i første omgang enighet om et forhandlingsutvalg på fem personer, to av dem representanter for ovnshusarbeiderne. Men det ble protestert mot de to, siden de ikke var valgte tillitsmenn. Altså ble det holdt valg, – der Kjell Pettersen ble valgt til formann.
Resultatet etter forhandlingene ble en garantert minstebonus på kr 1,50. De streikende oppsummerte dette som en seier. De mente gjennomslaget for garantien var vel så viktig som beløpet.
Landsomfattende solidaritet
[rediger | rediger kilde]Saudastreiken utløste støttevedtak, pengebidrag og innsamlinger over hele landet. Tidligere samme år hadde den store Kirunastreiken i Sverige rystet fagbevegelsen i Norden, og ført til mye medieoppmerksomhet. Det samme hadde Norgasstreiken i Oslo.
De streikende i Sauda mottok så mye økonomisk støtte at de etter streiken kunne bevilge av «overskuddet» til den streikende sporveisbetjeninga i Oslo. De aksjonerte seinere samme året.
Saudastreiken ble tema for Tor Obrestads halvdokumentariske roman Sauda! Streik! (1972). Senere ble også konflikten skildret i Oddvar Bull Tuhus' spillefilm Streik! (1975), basert på romanen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arnfinn Malme: Saudastreiken. Artikkel i PaxLeksikon. Pax Forlag, Oslo (1981)
- Kjartan Fløgstad: Arbeidets lys - tungindustrien i Sauda gjennom 75 år - Samlaget (1990) ISBN 9788252135978
- Astrid Hygen Meyer: 50 år siden streiken. Ilden som brant ut - Klassekampen 5. juni 2020