Sara Sandmark
Sara Gotzen Sandmark (døpt 19. mai 1755 i Ås i Akershus, død 26. august 1836 i Eidsvoll) var en norsk eventyrforteller. Camilla Collett forteller om henne i I de lange Nætter. Sekstende Nat. Eventyrsara og hennes datter[1] at hun kunne både arabiske, spanske og franske eventyr – foruten norske. Hun brakte fortellekunsten videre til dattera Lisbeth Marie, som var barnepike hos Wergelands under Henriks og Camillas oppvekst. Lisbeth Marie ble en av de viktigste kildene for Peter Chr. Asbjørnsen.
Sara var datter av klokkeren i Eidsvoll, Peder Lefsen Sandmark og kona Anna Catharina Labard, kom i sin ungdom til København, og var en stund forlova med en handverker i byen. Under et besøk hjemme i Eidsvoll ble hun alvorlig kvesta på en dansemoro og fikk nesen knust. Etter dette ble hun boende hjemme, som husmannskone i Åsgrenda. Mannen gjorde en protese av tre til henne, og hun ble seinere helst kalt «Sara trenese».
Collett beskriver Saras og Lisbeth Maries ulike fortellestil som følger: «Med Moderens merkværdige Hukommelse og rene, korrekte, jeg tør næsten sige klassiske Gjengivelse, forenede hun (Lisbeth) en skabende Evne, mere Fantasi og en viss romantisk Inderlighed».