Santiago Brouard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Santiago Brouard
Santiago bouard.jpg
Født19. april 1919
Lekeitio
Død20. november 1984 (65 år)
Bilbao
Utdannet ved Universidad de Valladolid
Beskjeftigelse Lege, politiker
Parti Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea, Batasuna,
Nasjonalitet Spania
Leder i Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea
1978–1984
Varaordfører i Bilbao
1983–1984
Medlem av Baskerlands parlament
22. mars 1984–20. november 1984
ValgkretsGipuzkoa

Logoen til partiet HASI som Santiago Brouard var leder for.

Santiago Brouard kjent som Santi Brouard (født 19. april 1919 i Lekeitio, død 20. november 1984 i Bilbao) var en spansk politiker og barnelege. Han var baskisk og en frontfigur i Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen. Brouard var medlem av det baskiske parlamentet og samtidig varaordfører i Bilbao ved sin død. Brouard ble drept av den spanske regjeringens dødsskvadron Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL), i en av dennes mest velkjente aksjoner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Santiago Brouard studerte medisin ved universitetet i Valladolid. Etter å ha fullført studiene dro han tilbake til Baskerland og spesialiserte seg innenfor pediatri ved Basurto-sykehuset i Basurto-Zorroza, Bilbao. Han giftet seg med Teresa Aldamiz og sammen fikk de tre barn. Han var aktiv i etableringen av de første ikastolas, baskiskspråklige skoler i Bizkaia.

Eksil i Frankrike[rediger | rediger kilde]

I 1974 måtte Brouard rømme til Iparralde (fransk Baskerland), etter at det ble kjent at han hadde behandlet et medlem av ETA som hadde blitt skutt av spansk politi.[1] Her ble han kjent med ledende ETA-medlemmer, inkludert José Miguel Beñaran Ordeñana (Argala). Han ble boende i fransk Baskerland fram til 1977.

Politisk leder[rediger | rediger kilde]

Tilbake i Spania var Brouard ledende i dannelsen av Euskal Herriko Alderdi Sozialista (EHAS), som i 1977 fusjonerte med Eusko Sozialistak (ES) og ble til partiet Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea (HASI). Ved stiftelsen av HASI ble Brouard valgt til leder.[2] HASI var aldri et lovlig registrert parti og stilte fra 1978 til valg gjennom Herri Batasuna der Brouard også deltok. Han hadde også en ledende rolle i koordineringsorganet Koordinadora Abertzale Sozialista (KAS) og i utformingen av det såkalte KAS-alternativet; Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsens strategiske konsept mot slutten av Fransisco Francos diktatur.[3] Brouard var en synlig opponent mot den spanske grunnloven (godkjent ved folkeavstemning i 1978) og statuttene om Baskerlands autonomi (godkjent ved folkeavstemning i 1979).

I 1983 ble Brouard sammen med flere andre medlemmer av Herri Batasuna dømt til fengsel for å ha sunget den baskiske nasjonalistsangen Eusko gudariak under den spanske kongen Juan Carlos sitt besøk i Gernika. De baskiske nasjonalistene avbrøt kongens tale og ble båret vekk fra stedet.

Samme år ble han vararepresentant i det spanske parlamentet, samt varaordfører i Bilbao. Fra mars 1984 var han fast representant i det baskiske parlamentet.

Attentatet[rediger | rediger kilde]

20. november 1984 ble Brouard skutt av drapsmenn fra den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL) i det han var i ferd med å behandle et spedbarn på hans egen pediatriske klinikk i Bilbao.[4] Han ble rammet av seks skudd fra to ulike håndvåpen. Datoen for drapet var neppe tilfeldig, da det er dødsdagen til både grunnleggeren av falangistpartiet, José Antonio Primo de Rivera og Fransisco Franco.

Attentatet vakte voldsomme reaksjoner i Baskerland og utløste en to dager lang generalstreik. Morgenen etter attentatet svarte ETA med å ta livet av den spanske generalen Luis Rosón Pérez og han sjåfør.[5][6]

Drapet har blitt etterforsket av over et dusin ulike etterforskere. I 1995 ble Rafael López Ocaña dømt til 33 års fengsel for drapet i spansk høyesterett. José Luis Morcillo Pinillo, en høyreekstrem forretningsmann som var mistenkt for å ha engasjert Ocaña rømte til Ecuador. Saken ble gjenåpnet i 1997 da Morcillo ble arrestert i Spania for besittelse av narkotika.[7] Til tross for at politiet identifiserte Ocaña og Morcillo som drapsmennene, ble begge løslatt i 1999 etter ordre fra en dommer i spesialdomstolen Audiencia Nacional.[8]

I 2013 innrømmet Morcillo at det var han som avfyrte skuddene mot Brouard. Han hevder drapet ble bestilt av den tidligere sjefen for Guardia Civil, Rafael Masa, på ordre fra det spanske innenriksdepartementet. Han impliserte også den tidligere sikkerhetssjefen i innenriksdepartementet, Julián Sancristóbal Iguarán.[9] [10]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

  • Det baskiske parlamentet organiserer siden 2014 en årlig minnesmarkering for Santiago Brouard.[11]
  • Bilbaos ordfører oppkalte en gate etter Brouard i bydelen Ametzola.
  • Lekeitios ordfører oppkalte byens offentlige stadion etter Brouard.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]