Sandra Kalniete
| Sandra Kalniete | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1952[1][2] (71 år)Togur | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Art Academy of Latvia | ||
| Parti | Enhet | ||
| Nasjonalitet | Latvia | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Trestjerneordenen
Anerkjennelseskorset Kommandør av Ordre des Palmes académiques Kommandør av Æreslegionen 1. klasse av Fyrstinne Olgas orden Kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden | ||
| Nettsted | kalniete | ||
Sandra Kalniete (født 1952) er en latvisk politiker.[3][4] Fra 1. mai til 22. november 2004 var hun Latvias EU-kommisjonær.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kalniete ble født i Togur i Tomsk oblast i RSFSR Russland ettersom hennes familie ble deportert fra Latvia under Josef Stalins tid.[5][6]
Hun studerte kunst ved Latvias kunstakademi fra 1977 til 1981 ,
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hun arbeidet som kunsthistoriker og utga en bok om latvisk tekstilkunst i 1989. Hun engasjerte seg i politikken i 1988 som en del av selvstendighetsbevegelsen i Latvia og var nestleder for Latvias folkefront, den viktigste organisasjonen i arbeidet for landets selvstendighet.
Etter at Latvia erklærte seg selvstendig arbeidet Kalniete i Latvias utenriksministerium og var Latvias FN-ambassadør fra 1993 til 1997, ambassadør i Frankrike fra 1997 til 2000, og ved Unesco fra 2000 til 2002. Hun ble utenriksminister i november 2002 og besatte denne posten frem til å hun ble utnevnt til EU-kommisjonær i 2004.[7]
Etter perioden som kommisjonær gikk Kalniete 2006 inn i partiet Nye Tider (latvisk: Jaunais Laiks) og ble innvalgt i Latvias parlament høsten 2006. Hun var først partiets presidentkandidat, men trakk sitt kandidatur til fordel for Aivars Endziņš.
I Europaparlamentet er Kalniete medlem av komitéen for utenrikssaker, delegasjonen til den parlamentariske samarbeidskomitéen EU–Ukraina og delegasjonen til den parlamentariske forsamlingen Euronest. Hun er dessuten vararepresentant i komitéen for internasjonal handel, delegasjonen for samarbeid i nord og for forbindelsene med Sveits og Norge, til den felles parlamentarikerkomitéen EU–Island og til EES felles parlamentarikerkomité og delegasjonen for forbindelsene med NATOs parlamentariske forsamling.[8]
I boken Med dansesko i Sibirs snø forteller Kalniete om sin egen og sine foreldres harde tid i Sibir.[9] Boken er utgitt på fransk med tittelen En escarpins dans les neiges de Sibérie og fikk avisen Elles store bokpris 2004 og solgte i store opplag i Frankrike.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024374, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Politikere fra Latvia og Polen nektes innreise til Russland». Sunnmørsposten. 2. mars 2015.
- ^ «Sandra Kalniete on Latvian independence, her time as foreign minister and battling foreign interference in democratic processes». The Parliament Magazine. 11. april 2022.
- ^ «Hvordan kunne det skje?». Adresseavisen. 14. juni 2011.
- ^ «Smaken av rotte». Klassekampen. 23. mars 2019.
- ^ «Sandra Kalniete». Geneva Graduate Institute.
- ^ «Sandra KALNIETE». Europaparlamentet (engelsk). Besøkt 16. mars 2024.
- ^ «Latvia: Ukjent litterært naboland». Bok & Bibliotek. 7. oktober 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (lv) Offisielt nettsted
- (en) Sandra Kalniete – kategori av bilder, video eller lyd på Commons