Anerkjennelseskorset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ordenstegn for Anerkjennelseskorset

Anerkjennelseskorset (latvisk: Atzinības krusts) er en latvisk fortjenstorden. Den ble opprinnelig innstiftet under navnet Croix de la Reconnaissance 13. mai 1710 i Liepāja av hertug Friedrich Wilhelm som en ridderorden for hertugdømmet Kurland. Da hertugen døde allerede året etter innstiftelsen, stoppet tildeling av ordenen. I 1938 ble Anerkjennelseskorset gjenopptatt som en latvisk statsorden til minne om hertugdømmet Kurland og Zemgales forne storhet. I årene Latvia var innlemmet i Sovjetunionen ble ordenen ikke tildelt. Anerkjennelseskorset ble gjenopptatt ved lov av 24. mars 2004. Den forvaltes etter dette av et ordenskanselli med en ordenskansler underlagt Latvias president, som er ordenens stormester. Ordenen tildeles for fortjenester av fedrelandet, for fremragende innsats for nasjonen, samfunnets beste og for kulturell innsats. Ordenen kan også tildeles utlendinger. Anerkjennelseskorset rangerer som nummer tre av Latvias ordener, etter Trestjerneordenen og Viesturs orden.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Anerkjennelseskorset er inndelt i fem klasser:

  • 1. klasse – Storkorskommandør (I šķira – lielkrusta komandieris)
  • 2. klasse – Storoffiser (II šķira – lielvirsnieks)
  • 3. klasse – Kommandør (III šķira – komandieris)
  • 4. klasse – Offiser (IV šķira – virsnieks)
  • 5. klasse – Ridder (V šķira – kavalieris)

Til Anerkjennelseskorset er det knyttet en medalje i tre valører: gull, sølv og bronse.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnene for Anerkjennelseskorset ble i 1938 laget av billedhoggeren Gustavs Šķilters etter modell av ordenen fra 1710, med visse tilpasninger. Anerkjennelseskorset består av et hvitemaljert malteserkors i gull. Mellom korsarmene er det plassert to sammekjedede ringer. Midtmedaljongen er i gull med rødemaljert bord og bærer i midten Latvias riksvåpen og årstallet 1938. Baksiden bærer hertugdømmet Kurlands våpen og årstallet 1710. Ordenens motto, «pour les honnetes gens», er inngravert på korsets kanter. Ordenstegnet er det samme for alle klasser, men varierer i størrelse. Anerkjennelseskorset har ingen egentlig ordensstjerne. Storoffiserer bærer i stedet ordenstegnet uten bånd på brystet. Storkorskommandør bærer tilsvarende ordenstegnet på brystet og en mindre utgave i bånd over skulderen. Ordensbåndet er rødt med smale hvite striper ved kantene.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Anerkjennelseskorset tildeles for patriotisme og fortjenester av fedrelandet. Ordenen kan også tildeles for fremragende innsats for nasjonen, samfunnets beste og for kulturell innsats, enten dette skjer innen statstjenesten, innen frivillig sektor eller i privat sektor. Anerkjennelseskorset kan også tildeles andre lands ambassadører og andre utlendinger.

Enhver kan fremme nominasjoner, men ingen kan foreslå seg selv. Kandidater til utnevnelse vurderes av ordenskanselliet, som har seks medlemmer samt en ordenskansler. Tildeling skjer i henhold til rang og status, med nærmere bestemmelser om hvilken grad som kan tildeles hvem. Ordenen tildeles kun militært personell med rang av løytnant eller høyere. Underoffiserer og mening mannskap tildeles medaljen tilknyttet ordenen.

Presidenten er fra starten av sin embetstid automatisk innehaver av ordenens 1. klasse.

Utnevnelse til ordenen finner normalt sted tre ganger i året:

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Jan Erik Holst er utnevnt til 4. klasse (offiser) av Anerkjennelseskorset for sin innsats for latvisk filmbransje.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • (en) «Latvia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1305–1306.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]