Isola di San Michele
| Isola di San Michele | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Italia | ||
| Areal | 0,18 km² | ||
| Befolkning | 11 | ||
| Bef.tetthet | 62,5 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||
 Isola di San Michele 45°26′49″N 12°20′50″Ø | |||
San Michele, kalt «De dødes øy» på folkemunne, er gravplassen til Venezia. Gravplassen dekker hele øya. Hen et knyttet sammen med bydelen Cannaregio, som den ligger like nordøst for.
Sammen med naboøya San Cristoforo della Pace var øya et populært sted for lokale reisende og fiskere. Mauro Codussis Chiesa di San Michele in Isola fra 1469, den første kirken fra renessansen i Venezia, og et kloster, ligger på øya.
San Cristoforo ble utvalgt ut som gravplass i 1807 og utformet av Antonio Selva. Dette skjedde under den franske okkupasjonen da det ble avgjort at det var helsefarlig å gravlegge de døde på fastlandet. Kanalen som skilte de to øyene ble fylt i 1836 og den større øya ble hetende San Michele. Øya fungerte en stund også som fengsel, men det er i dag stengt. De døde ble ført til øya på spesielle gravgondoler, og av dem som ligger gravlagd her finner man Igor Stravinskij, Josef Brodskij, Sergej Diaghiljev, Ezra Pound og Luigi Nono. Andre attraksjoner på øya er Cappella Emiliana.
Gravplassen er fortsatt i bruk, men på grunn av plassmangel blir de døde etter en tid gravd opp og plassert i massive beinhusbokser av betong i en annen del av gravplassen, som det er vanlig i flere europeiske land.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hubertus Adam: Die Insel der Toten. I: NZZ Nr. 54, 6. März 2009.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Satellittbilde fra Google Maps
- Written in Stone - Liste over hvor kjente forfattare ligger gravlagd