Samuel Bentham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Samuel Bentham
SamuelBentham.jpg
Født11. januar 1757[1][2]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død31. mai 1831[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
LondonRediger på Wikidata
Ektefelle Mary Sophia Bentham (1796–)Rediger på Wikidata
Far Jeremiah BenthamRediger på Wikidata
Mor Alicia Woodward GroveRediger på Wikidata
Søsken Jeremy BenthamRediger på Wikidata
Barn George Bentham, Samuel BenthamRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Bygningsingeniør, ingeniør, bondeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata

Samuel Bentham (født 11. januar 1757 i England; død 31. mai 1831 i London) var en britisk ingeniør, skipsarkitekt og sjøoffiser i Russland (1779/80–1791) og England (fra 1795). Bentham var bror til filosofen og sosialreformatoren Jeremy Bentham og far til botanikeren George Bentham.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Samuel Benthamvar den yngste av syv barn av advokaten (attorney) Jeremiah B. og mistet sin mor bare to år gammel; hans eldste bror Jeremy Bentham og han var de eneste av barna som nådde voksenalder. Som 14-åring begynte han i lære ved de kongelige verft i Woolwich, og der ble han i syv år.

Ingeniør i Russland, på Krim og i Sibir[rediger | rediger kilde]

I år 1780 gikk han i russisk tjeneste som skipsbygger. Han utviklet seg raskt til allsidig oppfinner også utenom sitt fagfelt. Bentham utrustet den russiske Svartehavsflåten, som til dels bestod av mindre båter, med rekylfri kanoner (granatkastere). Dette bidro til flåtens seier den 7. juni 1788 i krigen mot tyrkernes tasllmessig overlegne flåtestyrke. De engelse og franske krigs- og handelsmariner benyttet senere hans oppfinnelse med vekslende hell.

I Sibir førte Bentham befal over en bataljon på 1.000 mann, og ble under fyrst Grigorij Aleksandrovitsj Potemkin til hovedansvarlig for dennes vidtrekkende industrielle virksomhet; oppsynet med tallrike arbeidskrefter krevde omfattende oversikt og kontroll. Under broren Jeremys besøk på Krim (1786/87) viste Bentham ham det trebyggverk han hadde bygd (panopticon), som muliggjorde oversikt fra sentral plassering ut i alle retninger. Dette var en konstruksjon som ikke bare ble benyttet i Russland (1807) og i utlandfet, men også hadde stor innflytelse på Jeremy Benthams sosialfilosofiske forestillinger.

Kinesiske impulser[rediger | rediger kilde]

I 1782 reiste Bentham på landeveien gjennom Sibir til den kinesiske grense ved Nertsjinsk, der han ble kjent med pelshandelen med Russisk-Alaska og med kinesisk skipsbygging, særlig med djunkene og deres vanntette skott. Han merket seg også kinesernes flytedokker og deres brobyggingsmetode med enkeltstykker. Vauxhall Bridge i London, den første smijensbroen over Themsen, går tilbake til disse impulser.

Skipsbygger i England[rediger | rediger kilde]

Tilbake i England i 1791 utviklet han sammen med broren Jeremy panopticon og maskiner som nyttiggjorde seg dette. I 1795 konstruerte Bentham på oppdrag av er Admiralty en skipstype som tok lærdom fra de kinesiske innovasjoner (seks skip av Arrow-klassen og som kom til krigsinnsats mot Frankrike). I 1796 ble han inspektør for de kongelige skipsverft. Han organiserte den hjemlige skipsbygging mer rasjonelt og introduserte en rekke moderne hjelpemidler og metoder (flytedokker, mekaniske sager, trelim, standardiserte elementer, skiftarbeid).

Bentham engasjerte seg også for en mer rasjonell organisering av skipsbygningsyrkene på tvers av laugsskrankene; hans innsats for rasjonalisering og masseproduksjon ble en veiviser for neste generasjons ingeniøer, som for eksempel Marc Isambard Brunel (se også Frederick Winslow Taylor).[3]

Diplomat i Russland, opphold i Sør-Frankrike[rediger | rediger kilde]

Fra 1805 til 1807 var Bentham i regjeringens oppdrag tilbake i Russland. Ettersom man i hans fravær hadde avskaffet vervet som verftsingeniør, flyttet han i 1814 i et slags flerbrukskjøretøy til den sørlige Frankrike. Der drev han et landegods i pakt med de egne prinsipper og med mange frem til da ukjente mekaniske hjelpemidler. I 1820-21 var den unge John Stuart Mill familiens gjest. Også i Frankrike møtte han motstand. Det endte med at han i 1826 vendste tilbake til England.

Bentham ble i 1796 gift med Maria Sophia, født Fordyce. Hun var datter av en skotsk lege som var venn til hans bror. De fikk fem barn; dessuten tok de seg av tre døtre født utenfor ekteskap. Hun offentliggjorde en biografi om Bentham etter hans død.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Samuel Bentham, biography/Samuel-Bentham
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Samuel Bentham, w64j3bj1
  3. ^ Seine Leistungen hat er beschrieben in: Services rendered in the Civil Department of the Navy, 1813
  4. ^ Biografi

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Catherine Pease-Watkin: Samuel Bentham. In: Oxford Dictionary of National Biography. (DNB) Bd.5 (2004), S. 235-238.
  • Ian Ralph Christie: The Bentham's in Russia, 1780–1791. Berg, Oxford 1993.
  • Roger Andrew Morriss: Samuel Bentham and the management of the royal dockyards, 1796–1807. In: BIHR. 54 (1981), S. 226-240.
  • Ian Ralph Christie: Samuel Bentham and the Russian Dneipr Flottilla 1787-1788. I: Slavonic and East European Review. CUP, London/New York 1972. s. 173–197.
  • K. A. Papmehl: The Regimental School in Siberia established by Samuel Bentham. o.O. 195x.
  • Maria Sophia Bentham: The Life of Brigadier-General Sir Samuel Bentham, K.S.G., formerly Inspector-General of Naval Works, irately a Commissioner of His Majesty's Navy, with the Distinct Duty of Civil Architect and Engineer of the Navy. By his Widow. Longman, London 1862 [EA 1846, NA 1856]. - Als Microfiche: Reading : Library Preservation Systems, ca. 1991.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]