Samfundet Nordens Frihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
"Nordens Frihet"

Samfundet Nordens Frihet var en svensk forening som ble dannet i 1939 for å presse for uavhengighet under Andre verdenskrig. I 1946 ble den oppløst.

Fellesskapet ble opprinnelig nært knyttet til Finlandskommittén, som jobbet for å hjelpe den finske militære korps av frivillige. Sigurd Curman var president i begynnelsen, og Harald Wigforss var redaktør av fellesskapets avis. Etter den tyske okkupasjonen av Norge og Danmark i 1940, ble samfunnet stadig mer innstilt på at Sverige bør gå inn i krigen.

Politisk ble Nordens Frihet nasjonale og demokratiske, mot nazisme og kommunisme. På de fleste, hadde de 250 medlemmer, blant dem flere prominente kulturelle. Nær 50 prosent av dens medlemmer ble nyutdannede i disiplinene historie, "kjernegruppen bestod av medlemmer av senior seminar i historie ved Stockholms universitet."[1]

Ledende skikkelse i samfunnet inkluderte historikeren Yngve Lorents, borgerrådet Yngve Larsson, Nils Ahnlund, Harald Hjarne, Eli Heckscher, Karl-Gustaf Hildebrand, Nils Herlitz, Stig Jägerskiöld, KG Westman, Adolf Schuck, Birger Steckzén og Andreas Lindblom. Larsson, Ahnlund og Lindbom, var medlemmer av styret i hele tiden samfunnet eksisterte.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alf W. Johansson – Finlands sak: svensk politik och opinion under vinterkriget 1939-1940 (1973) ISBN 91-38-01547-1, sid 205
  2. ^ Tora Byström – Nordens förenta stater: debatten under andra världskriget om en nordisk union[død lenke], 2005, sid 147

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]