Samanidene

Samanide-dynastiet (819–999) var et persisk dynasti i Sentral-Asia oppkalt etter sin grunnlegger Saman Khoda. De gjenopplivet persiske tradisjoner og språk etter den islamske erobringen av Persia. Deres hovedsteder var Bukhara, Samarkand og Herat.

Samanidene var de første innfødte herskerne etter den arabiske erobringen, og de er regnet som begynnelsen på tadsjik-nasjonen. Under samanidenes styre ble det en renessanse for persisk kultur, og ved hoffet blomstret litteratur og vitenskap.

De fire barnebarna til Saman Khoda hjalp abbasidenes kalif al-Mamun i Transoxania og Khorasan, og fikk provinser som belønning. Nuh fikk Samarkand, Ahmad fikk Fergana, Yahya fikk Shash (dagens Tasjkent) og Elyas Herat. Ahmads sønn Nasr ble hersker over Transoxania i 875, men det var under hans sønn Ismail Samani, som regjerte fra 892 til 907, at samanidene fikk sin storhetstid. Samani nedkjempet saffaridene i Khorasan og zaydidene i Tabaristan, og fikk dermed kontroll over Transoxania og Khorasan. Hovedstaden i riket var Bukhara. Samanidenes rike betraktes som det første tadsjikiske riket.

Samanidene spredte islamsk og persisk kultur til Sentral-Asia. Store deler av befolkningen konverterte til Islam. Den første fullstendige oversettelsen av Koranen til persisk skjedde på 800-tallet under samanidene.

Samanidenes rike gikk i oppløsning i 999 da Kara-khanidene okkuperte deres hovedstad Bukhara. Kara-khanidene og ghaznavidene delte riket mellom seg. Khorasan og Afghanistan tilfalt Kara-khanidene, og Transoxania ghaznavidene. Elven Oxus (Amu Darja) ble grenselinje mellom de to rikene.

Samanide-emirer[rediger | rediger kilde]

År	Emir	Merknader
819–864	Saman Khoda
864–892	Nasr I
892–907	Ismail I
907–914	Ahmed II
914–943	Nasr II
942–954	Hamid Nuh I
954–961	Abdul Malik I
961–976	Mansur I
976–997	Nuh II
997–999	Mansur II

Se også[rediger | rediger kilde]

Full liste over iranske kongedømmer

Kilder[rediger | rediger kilde]

Blant annet Iran Chamber Society; History of Iran, Samanid Dynasty av Cyrus Shahmiri