Saffaridene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Saffaride-dynastiet i Persia hersket for en kort tid over et imperium med sentrum i Sistan, et grensedistrikt mellom dagens Afghanistan og Iran, mellom 8611003. Saffaride-hovedstaden var Zaranj i Afghanistan. Dynastiet ble grunnlagt av, og tok sitt navn etter, Ya'qub bin Laith as-Saffar, en mann av enkel opprinnelse som steg fra en ukjent begynnelse som koppersmed (saffar) i det østlige Iran. Han ble en krigsherre og tok kontroll over Seistan-regionen. Han brukte sin base for en aggressiv ekspansjon østover og vestover. Da han døde, hadde han erobret Khorasan (dermed endte regionens tahiride-dynasti) i tillegg til deler av nordlige India og vestlige Iran, og nådde nesten Bagdad. Saffarideimperiet varte ikke lenge etter Ya'qubs død. Hans bror og etterfølger Amr bin Laith ble beseiret i et slag av samanidene i 900. Han ble tvunget til å overgi Khorsan og saffaridene ble etter dette hovedsakelig begrenset til deres kjerneområde i Seistan, med deres rolle begrenset til vasaller av samanidene og deres etterfølgere.

Herskerne av saffaride-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Se also[rediger | rediger kilde]