Salamanderkrigen

Salamanderkrigen
orig. Válka s mloky
Forfatter(e)		Karel Čapek
Språk		Tsjekkisk
Tilblivelse		1936
Sjanger		Roman; Dystopi, Satire, Science fiction
Utgitt		1936
Forlag		Gyldendal Norsk Forlag
Oversetter(e)		Dagny Gjerdrum (1937)
Sider		269
OCLC		42129870
Salamanderkrigen på Commons

Salamanderkrigen (tsjekkisk Válka s mloky) er en science fiction-roman av den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek, som ble utgitt for første gang i 1936. Den forteller på en allegorisk måte om forferdelige historiske hendelser og konfliktene som Europa sto framfor. Romanen regnes som en av de mest originale dystopier i litteraturhistorien.

Salamanderkrigen har blitt omtalt som den beste svarte satiren siden Gullivers reiser fra 1726. Čapek tok for seg imperialisme og rasisme og latterliggorde ulike politiske ideologier, fra kommunisme til nazisme. Han satte fingeren på hvordan vitenskapen fraskrev seg ansvar for sine grusomme metoder, så vel som fjolleri i populærkulturen og propaganda i nyhetsmedier.

Handling

Fossilet av Andrias scheuchzeri, som inspirerte Čapeks salamandre.

Salamanderkrigen er delt opp i tre deler eller «bøker». Første del er lett i tonen og handler om en nederlandsk sjøkaptein, Van Toch, som oppdager og fanger en helt spesiell art salamandere som kan læres opp til å snakke, regne, se forskjell på farger og lese og skrive. En seksjon om salamandernes kjønnsliv er skrevet som en parodi på naturvitenskapelige beskrivelser, og beskriver hvordan de danser ved fullmåne. Første bok er kalt – og inspirert av – den fossile kjempesalamanderen Andrias scheuchzeri.

Bok to er skrevet i retroperspektiv og beskriver opptakten til konflikten mellom salamandere og mennesker. Salamandrene blir i utgangspunktet utsatt for de grusomste naturvitenskapelige eksperimenter, men blir senere likestilt med det vanlige mennesket i samfunnet. Etter hvert starter en utstrakt handel med salamanderne fordi de er så flinke til å dykke etter perler. Denne handelen blir av mange sammenlignet med slavehandel, og dyrebeskyttelsen og andre mennesker som ønsker det beste for salamanderne, kommer inn i bildet. Etter hvert som salamanderne får skolegang, lærer språk og blir mer integrert i samfunnet, kommer de i kontakt med verdensomspennende bevegelser. Da begynner salamanderne å stille krav, og ønsket om å ta over verden dukker opp. Etter hvert formerer salamanderne seg raskt og blir ukontrollerbare.

Bok tre beskriver selve krigen. Salamandrene graver nye kanaler inn i kontinentene for å skape kystlinjer der de kan bo, og etter hvert underminerer de store deler av verdens landmasser. På slutten av boka er mengden tørt land redusert til en femtedel, og det er åpenbart at menneskene, som ikke er i stand til å legge bak seg sine tidligere konflikter, ikke kan stanse salamandrene. Det siste kapitlet er skrevet i metaperspektiv, som en samtale mellom «forfatteren» og hans indre stemme. Det beskriver hvordan salamandrene i sin tur vil falle for eget grep, slik menneskene har gjort. Nye kontinenter vil oppstå, og minnene om tidligere landmasse og nasjoner vil bare finnes som Atlantis-liknende myter.

Hva skal en gjøre, verden går kanskje under og synker i havet; men det går iallfall for seg ut fra alminnelig anerkjente politiske og økonomiske grunner. Det blir gjort med hjelp av vitenskapen, teknikken og den offentlige mening, med anvendelse av hele den menneskelige forstand!

Tolkning

Salamanderkrigen blir gjerne tolket som en roman om kommunismen eller fascismens fremvekst i Europa. Romanen blir også tolket som en beskrivelse på eldre europeisk historie, spesielt knyttet til europeisk kolonialisering fra 1500-tallet.

Beskrivelsen av salamanderne som først blir undertrykt, siden lærer seg å lese og skrive og blir aktive i samfunnslivet, og deretter griper makten, passer best som beskrivelse på forholdene i tsar-Russland. Der grep underklassen makten under den Russiske revolusjon, men sto senere for et mer brutalt styre enn det deres tidligere undertrykkere hadde stått for. Salamanderkrigen kan også leses som en kommentar til første halvdel av 1900-tallets historie mer generelt, og nødvendigvis som en direkte allegori til et bestemt samfunn eller bevegelse.

I Norge

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1937 på Gyldendal Norsk Forlag i Dagny Gjerdrums oversettelse. Under den tyske okkupasjonen ble romanen «beslaglagt etter forordning av 17. 2. 1941 om vern av den norske bokheimen» og ble ikke utgitt igjen før 1966.^{[trenger referanse]} Fra og med 1966-utgaven er norske oversettelser utgitt med språklig revidering av Olav Rytter. I 1971 ga Den Norske Bokklubben ut en versjon illustrert av Jan Kristofori som Månedens bok nr. 0122.

Tekster inspirert av Salamanderkrigen

• Robert Zubrin: The Holy Land (2003), science fiction-satire som handler om bl.a. Midtøstenkrisen og krigen mot terror.

Enkelte norske utgivelser og dramatiseringer

• Salamanderkrigen (1937). Oversatt av Rytter, Dagny. Oslo: Gyldendal. Digitalisert i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
• Salamanderkrigen (19. oktober 1950). (Hørespill av NRKs Radioteatret, 1 t. 12 min.). Oversatt av Paul Gjesdahl. Dramaturgi ved Hans Rude. Regi ved Jens Gunderssen.
• Salamanderkrigen (1971). Oversatt av Dagny Gjerdrum, språklig revidert av Olav Rytter, illustrert av Jan Kristofori. Oslo: Bokklubben. Digitalisert i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. ISBN 8252501354