Saimen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°15′27,677″N 28°20′36,071″Ø

Satellittbilde med Storsaimen i blått og grensen mot Russland inntegnet.

Saimen (finsk: Saimaa) er Finlands største innsjø. Den ligger i den sørøstlige delen av landet. Av byer langs innsjøen finner en blant annet Villmanstrand, Imatra, Nyslott og St. Michel. Saimen har sitt utløp i Vuoksen (fi. Vuoksi, ru. Vuoksa) som renner ut i Ladoga.

Saimen en sommerkveld

Innsjøen Saimen, den «egentlige» Saimen eller Södra Saimen (fi. Suur-Saimaa), har et areal på 1 377 km² og er dermed Finlands største innsjø. Den er forbundet med tallrike innlandsfjorder og viker og danner sammen med disse en sterkt forgrenet innsjø som kalles Storsaimen (fi. Iso-Saimaa). Denne har et areal på rundt 4 380 km² og er dermed Europas fjerde største naturlige innsjø.

Geografi[rediger | rediger kilde]

De største innlandsfjordene som er forbundet med Saimen, er Pihlajavesi, Orivesi, Haukivesi, Puruvesi, Pyhäselkä og Enonvesi. Storsaimens strandlinje har en lengde på 14 850 km. I innsjøen ligger 13 710 øyer.

Saimen ligger 76 m over havet. Største dybde er 82 m, men midlere dybde er bare 7 m. Den største tilførselselven er Pielis älv (fi. Pielisjoki) som kommer fra innsjøen Pielinen.

Saimaakanalen forbinder Saimen med Finskebukten og går fra Villmanstrand til Vyborg som nå ligger i Russland. Den ble åpnet i 1856 da Viborg lå i Finland, men stengt i 1944 da den nedre del av kanalen havnet på russisk side av grensen. Etter at kanalen ble gjenåpnet i 1968, har godstrafikken på innlandshavnene økt kraftig.

I Saimen lever en egen ringselart, saimensel, som bare lever i ferskvann. Selarten er utrydningstruet og ble vernet i 1955. I 2009 fantes det bare 260 dyr av denne arten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den russiske forfatter Maxim Gorkij dro i eksil i skogen, nær en foss, ved Saimens bredder i en tid etter hans leilighet i Moskva ble raidet av De svarte hundrer i kjølvannet av det mislykkede Moskva-opprøret i 1905. Han skrev i et brev til sin fraskilte kone Jekaterina, og fortalte at «det er vakkert her, som i et eventyr.»[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over innsjøer i Europa

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Figes, Orlando: A People's Tragedy: The Russian Revolution 1891–1924. The Bodley Head, London (2014). s. 202

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]