Tahiridene
Tahirid-dynastiet hersket over den nordøstlige persiske regionen Khorasan mellom 821–873. Hovedstaden til tahiridene var Neyshabur. Selv om de teoretisk sett var undersåtter av abbasid-kalifatet i Bagdad, var tahiridene i praksis uavhengige. Dynastiet ble grunnlagt av Tahir ibn Husayn, en ledende general i tjeneste for abbaside-kalifen al-Ma'mun. Tahiridenes militære seiere ble belønnet med landgaver i det østlige Persia, som etterpå ble utvidet av hans etterfølgere så langt som til grensen til India. Tahiridene ble kastet i 873 av saffaridene, som annekterte Khorasan til deres eget imperium i det østlige Persia.
Herskere av tahirid-dynastiet
[rediger | rediger kilde]| År | Sjah | Merknader |
| 821–822 | Tahir ibn Husayn | |
| 822–828 | Talha | |
| 828-844 | Abdullah bin Tahir | |
| 844–862 | Tahir II | |
| 862–872 | Muhammed av Khorasan |