Sadyattes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sadyattes
Født7. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død617 f.Kr.Rediger på Wikidata
SardisRediger på Wikidata
Ektefelle ukjentRediger på Wikidata
Far ArdysRediger på Wikidata
Barn AlyattesRediger på Wikidata

Sadyattes (gresk: Σαδυάττης) var konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia fra 637 f.Kr. til 635 f.Kr. Han tilhørte Mermnade-dynastiet og var sønn av kong Ardys og sønnesønn av dynastiets grunnlegger, kong Gyges. Han benevnes noen ganger som Sadyattes II ettersom Gyges’ forgjenger i noen kilder kalles kong Kandaules og i andre kilder kong Sadyattes (I). Navnet Sadyattes er utledet fra ordene sâdu og atta som i luvisk språk kan bety «sterke far».[1]

Regjeringstiden[rediger | rediger kilde]

Lydia under kong Kroisos rundt 547 f.Kr.
Gull/sølvmynt fra Lydia, ca. 650-560 f.Kr.

Sadyattes kom til makten i en kritisk periode for Lydia på grunn av invasjon av kimmerierne, et nomadisk rytterfolk som opprinnelig kom fra Den pontisk-kaspiske steppe nord for Svartehavet, men som hadde migrert sørover mot Anatolia. Kimmerierne hadde angrepet Lydia og blitt slått tilbake av Sadyattes’ bestefar Gyges. I 644 f.Kr. angrep de Lydia for tredje gang under ledelse av sin konge Tugdamme og slo de lydiske styrkene. Kong Gyges ble drept under dette angrepet, og kimmerierne beleiret hovedstaden Sardis. Gyges ble etterfulgt av sin sønn Ardys, Sadyattes’ far.[2] Kimmerierne dro videre etter seieren og bosatte seg ved Assyrias nordvestre grense.

I 637 f.Kr., i Ardys’ syvende regjeringsår, ble Lydia angrepet av et trakisk stammefolk kalt treriere som var alliert med kimmerierne og som beleiret Sardis under sin konge Kobos. Den romerske historiker og geograf Strabo nevner dette.[3] Sannsynligvis ble kong Ardys drept under dette angrepet, og Sadyattes kom på tronen.[4]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sadyattes’ regjeringstid ble enda kortere enn hans fars. Han døde sannsynligvis i 645 f.Kr. etter bare to år[5] som konge.[6] Det er lite vi vet om hans korte regjeringstid bortsett fra at han startet en krig mot den joniske greske havnebyen Miletos. Han ble etterfulgt av sin sønn Alyattes II som lyktes med å gjøre Lydia til et mektig rike i regionen,[7] ikke minst på grunn av rike gull- og sølvforekomster som ga kongehuset enorme inntekter og som la grunnlaget for at Sadyattes sønnesønn, den senere kong Kroisos (også kjent som Krøsus) sannsynligvis var sin tids rikeste hersker. Lydia, under kong Gyges, var også sannsynligvis de første til å utgi standardiserte gullmynter.

Lydia ble under Kroisos inntatt av Kyros den store og innlemmet i det hurtig voksende Perserriket rundt 547 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Livius.org
  2. ^ Spalinger
  3. ^ Strabo, Geography, XIII, 1.8
  4. ^ Anne Katrine Gade Kristensen (1988). Who were the Cimmerians, and where did they come from?: Sargon II, and the Cimmerians, and Rusa I. The Royal Danish Academy of Science and Letters. 
  5. ^ Herodot skriver at han var konge i tolv år, jf. Herodot, Historie, bok I, kap. 16
  6. ^ Dale 2015 s. 151-166
  7. ^ Herodot bok I, kap. 17

Kilder[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Ardys 
Konger av Lydia
Etterfølger:
 Alyattes II