Hopp til innhold

Ardys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ardys
Født8. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død629 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
FarGyges
BarnSadyattes
NasjonalitetLydia

Ardys (gresk: Άρδυς) var konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia fra 644 f.Kr. til 637 f.Kr.[1] Han tilhørte Mermnade-dynastiet og var sønn av dynastiets grunnlegger, kong Gyges.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lydia under kong Kroisos rundt 547 f.Kr.
Gull/sølvmynt fra Lydia, ca. 650-560 f.Kr.

Før mermnadene overtok makten ble Lydia styrt av et heraklide-dynasti, det vil si at de i henhold til mytene nedstammet fra halvguden Herakles. Den greske historikeren Herodot, som skrev på 400-tallet f.Kr., skriver at heraklidenes første lydiske konge var Agron og at hans slekt hadde makten i 22 generasjoner, eller 505 år.[2] Om Herodots tidslinje er riktig skulle Agron ha blitt konge i 1192 f.Kr., omtrent på samme tid som den myteomspunne Trojakrigen. Herodots opplysninger trekkes i tvil av moderne historikere.

Gyges' regjeringstid var preget av kriger mot kimmerierne (kimrerne), et nomadisk folkeslag fra Kaukasus-området som på 680-tallet f.Kr. erobret Lydias naborike Frygia. Gyges ble drept i en trefning med kimmerierne rundt 644 f.Kr. og han etterfulgtes av sin sønn Ardys. Selv om kimmerierne hadde beleiret Lydias hovedstad Sardes lyktes de ikke med å beseire Lydia. Ardys betalte tributt til kong Asurbanipal av Assyria og mottok militær støtte fra ham i kampen mot kimmerierne. Mot slutten av 600-tallet f.Kr. ble Assyria nedkjempet av en føderasjon av medere, babylonere og skytere, noe som svekket også Lydia og som banet vei for perserriket under kong Kyros den store.

Regjeringstiden[rediger | rediger kilde]

Etter maktovertakelsen gjenopptok Ardys den diplomatiske kontakten med Assyria som Gyges hadde avsluttet.[3] Han gikk til angrep på den greske byen Miletos og lyktes å erobre byen Priene.[4]

Ardys’ regjeringsperiode ble kort på grunn av de stadige truslene og invasjonene fra kimmerierne.[5] I 637 f.Kr., det vil si i Ardys’ syvende år som konge, ble Anatolia invadert av den trakiske treri-stammen. Under ledelse av deres konge Kobos og i allianse med kimmerierne og lykierne angrep de Lydia.[3] De klarte nok en gang å beleire Sardis, og sannsynligvis ble Ardys drept i dette angrepet.[5]


Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Ardys’ sønn og etterfølger Sadyattes kan også ha blitt drept under et angrep fra kimmerierne i 635 f.Kr.[5]

Kort tid etter 635 f.Kr. trengte skyterne inn i Anatolia med støtte fra Lydia og Assyria.[6] De nedkjempet kimmerierne så grundig at de aldri mer utgjorde noen trussel. Skyterne fikk desto mer innflytelse i området helt til de ble fordrevet av mederne i 590-årene f.Kr.[3]

Etter at Ardys’ sønn Sadyattes ble drept overtok sønnesønnen Alyattes. Lydia var et selvstendig rike også under Alyattes’ sønn Kroisos, men landet ble rundt 547 f.Kr. inntatt av perserkongen Kyros den store og innlemmet i det hurtig voksende Perserriket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Årstall for mermnade-dynastiets regjeringsperioder er omdiskuterte og basert på ulike tolkninger av nokså usikre kilder.
  2. ^ Herodot & s. 17.
  3. ^ a b c Spalinger.
  4. ^ Vannessa B. Gorman: Miletos, the Ornament of Ionia: A History of the City to 400 B.C.E., (University of Michigan Press) 2001
  5. ^ a b c Dale 2015 & s. 151-166.
  6. ^ Diakonoff 1985 & s. 126.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Forgjenger  Konger av Lydia
644 f.Kr.637 f.Kr.
Etterfølger
Autoritetsdata