Særskilt advokat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Særskilt advokat er en ordning i flere rettssystemer som innebærer at en advokat oppnevnes for å representere interessene til en part i lukkede rettsmøter, forhandlinger hvor parten er utelukket fra å delta selv. Særskilte advokater har generelt forbud mot å diskutere bevis som er lagt frem i lukket rettsmøte med den ekskluderte parten. Ordningen blir først og fremst benyttet i saker som involverer rikets sikkerhet.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble ordningen med særskilt advokat (eller «særskilt sikkerhetsklarert advokat»[1]) vedtatt av Stortinget i juni 2013. I Norge benyttes særskilt advokat i saker etter utlendingsloven § 133, som fastsetter at Kongen i statsråd kan bestemme at utlendinger skal få oppnevnt en særskilt advokat i saker der det føres bevis om forhold som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, eller i sak om tvangsmidler ilagt av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Den særskilte advokaten må oppfylle regler fastsatt i en egen forskrift, inkludert krav til sikkerhetsklarering.[2] Meningen med en særskilt advokat er at den tiltaltes rettssikkerhet skal ivaretas når de hemmelige dokumentene om han eller henne legges frem for retten.[3] Ved oppnevnelse av særskilt advokat skal det i utgangspunktet benyttes en advokat utpekt av Oslo tingrett, som er sikkerhetsklarert for høyeste nivå.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Prop. 141 L (2012–2013) Endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker), kapittel 6». Regjeringen.no (norsk). 26. april 2013. Besøkt 7. februar 2020. 
  2. ^ Ntb (27. februar 2015). «Fakta om ordningen med særskilt advokat». Aftenposten. Besøkt 7. februar 2020. 
  3. ^ [1]
  4. ^ Lovdata: Utlendingsforskriften § 19A-8