Rughvete (Triticale)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rughvete, triticale
Rughvete (Triticale)
Vitenskapelig(e)
navn
:
×Triticosecale
Norsk(e) navn: rughvete
Hører til: gressfamilien,
Poales,
enfrøbladete planter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia
Korn av hvete til venstre, rug i midten, og rughvete til høyre

Rughvete eller Triticale er en ny kornart oppstått ved krysning mellom hunplanter av hvete og hanplanter av rug.[1] Navnet er en sammentrekning av slektsnavnene Triticum (hvete) og Secale (rug). Den har de siste 50 årene fått en produksjon på nivå med rug, men er likevel lite kjent. Dette skyldes at den i hovedsak blir brukt til fôr. Ideen med krysningen var å slå sammen brødhvetens høye avkastingsevne og gode bakekvalitet med rugens bedre tilpasningsevne til mer nøysomme vekstvilkår. Dette ønsket er bare delvis gått i oppfyllelse. Den er et kornslag med stor avkastingsevne under mindre gunstige voksevilkår. Rughvete kan bli viktigere i framtida.

En «omvendt» krysning, dvs. av hvete-hanplanter og rug-hunplanter, med det vitenskapelige navnet ×Secalotricum,[1] har liten kommersiell betydning.

Botanikk[rediger | rediger kilde]

Rughvete er en polyploid art med 56 kromosomer med genomene (kromosomsettene) fra både rug og hvete. Foreldrene er fra to ulike, men nærstående slekter i grasfamilien. De er oftest lite kryssbare av to grunner.[2] For det første om vindspredd pollen fra rug lander på et hvete-arr, vil det sjelden befrukte på grunn av et gen for sterilitet.[3] For det andre om det en sjelden gang blir avkom, er det sterilt på grunn av ubalanserte kromosomer. Den må derfor få kromosomtallet fordoblet for å bli fertilt.

Brødhvete har 42 kromosomer, 14 av hver av genomene A, B og D, (formelen 2n=6x=42). Rug har 14 kromosomer, 2 av hver av genomene S (S for Secale), (formelen 2n=2x=14). Ei eggcelle i brødhvete får da 21 kromosomer (n=3x=21), et pollenkorn i rug får 7 kromosomer (n=x=7). Hybriden rughvete vil da få 28 kromosomer, 7 av hver av genomene A, B, D og S. Den blir steril med mindre kromosomtallet blir fordoblet til 56. [4]

Rughvete med så høyt kromosomtall viste seg likevel å ha en rekke problemer med fertilitet. Noe bedre gikk det med å bruke durumhvete med 28 kromosomer (genomene A og B, 2n=6x=28) som mor. Da får rughvete 42 kromosomer; det blir stort sett bare dyrket slike typer i dag. Tdligere så man på genomene fra foreldrene som godvillige samboere, men molekylær analyse viser at sammenslåingen av genomene gir mer av et sjokk. Rett etter sammenslåingen kan det bli omfattende endringer i DNA, der sekvenser forsvinner eller slutter å virke. I rughvete går dette spesielt ut over rugkromosomene.[4]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Vellykkede krysninger for å lage rughvete ble først rapportert fra Skottland (1875) og USA (1883).[5] Den første fertile hybriden ble laget av tyskeren Vilhelm Rimpau i 1888. På ukjent måte må kromosomtallet ha blitt fordoblet av seg selv. En «sverm» av naturlig kryssede rughvete ble rapportert i Russland i 1921. Etter et teknisk gjennombrudd med embryokultur [6] og kromosomfordobling med colchicin [2], kunne de lage rughvetehybrider i stor skala. Slike såkalte «primære rughvete» var agronomisk lite lovende.  De hadde ofte kromosomfeil med nedsatt fertilitet og fikk skrumpede korn. Grunnene var flere, bl.a. at de større kromosomene i rug trengte lengre tid i kjønnscelledelingen. Trass i omfattende forskning var det liten framgang fram til 1960.

Agronomi[rediger | rediger kilde]

Foredlingsprogrammene i flere land begynte da å krysse rughvete av ulike opphav etterfulgt av utvalg for fylte korn og bedre agronomi. Slike «sekundære rughvete» ga rask framgang og det resulterte i de første sortene fra 1968. Fra da av økte rughvete som kornart. Samme året oppstod den viktige sorten Armadillo på forsøksstasjonen til CIMMYT i Mexico.[7] Et tilfeldig pollenkorn fra en ukjent brødhvete kom til å befrukte en rughvete. Resultatet ble sorten Armadillo med en overraskende god frøsettingsevne. Dessuten var kromosom 2D fra brødhvete erstattet med det tilsvarende i rug og dermed ble to viktige gener koblet sammen, et gjorde strået kortere og et gjorde blomstringen uavhengig av daglengde. Ved siden av kornkvaliteten var nemlig strålengden rughvetens store svakhet.

Den store styrken til rughvete er at den er mer hardfør enn hvete, dog noe mindre enn rug.[3] Den tåler tørke, sur og basisk jord og næringsmangel bedre enn hvete, men den er ikke så vinterherdig som rug (nesten all rughvete er høstsådd). I dag forstår man mer hvorfor resultatet ble som det ble, fordi deler av ruggenomet er borte eller ikke virker i rughveten.  Rugens sterke sykdomsresistens ble ganske snart brutt ned når rughvete kom i omfattende dyrkning. Dette er ikke spesielt for rughvete.

Under de beste vilkårene ligger rughvetens avkastingsevne litt under brødhvetens. Den synes å ha en mer effektiv fotosyntese og å trenge mindre energi til ånding. Samlet sett har den likevel et stort ubrukt potensial i mindre gunstige vekstmiljø og kan få en langt større plass i kornproduksjonen. Trolig er den en av de store nyvinningene i landbruket fra det 20. hundreåret.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Rughvetens svakhet er den dårlige bakeevnen. Målet var å få bakeevnaen fra brødhvete, men durumhvete mangler viktige gener for bakekvalitet (fra D-genomet).  Videre er rughvete (som rug) svært utsatt for groskader i fuktige høster da stivelsen lett blir brutt ned av amylase-enzym. Med rugens dårlige gluten blir bakeevnen dårlig. Også mølleegenskapene er dårligere enn hos hveten. Derfor er den i stor grad et fôrkorn, mye brukt til gris eller fjørfe. Den lett nedbrutte stivelsen gjør den ellers godt egnet til drøvtyggere og som råstoff for bioetanol og biogass.

Det betyr ikke at den ikke er brukbar til mat. Tvert imot er den godt egnet til frokostkorn, pasta eller usyret bakverk som kjeks, chapati, tortillas m.fl. Å overføre bakegenene fra D-genomet til rughvete er ei viktig oppgave. I dag er nesten alle rughvetesorter uten D-kromosom.  

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Fra 1977 til ca. år 2000 økte gjennomsnittsavlingen fra 1,8 til 3,8 tonn/ha, og med kunstig vanning til 10 tonn/ha og mer.[5] Avlingene pr arealenhet stagnerte før årtusenskiftet, men arealene har økt iallfall fram til 2010.[8] Rughvetens potensial i mer marginale områder synes å gjort den marginal også som vekst med lite forskning i forhold til potensialet. En nyutvikling er hybridsorter med en avlingsøkning på opptil 20%. Dette kan gi rughvete et nytt løft framover.  Rughvetens «verdenskart» overlapper i stor grad med rugens.  I Norge hadde rughvete et toppår i 1998 med 13700 tonn; den blir i dag lite dyrket. Likevel oppnådde enkelte bønder opp i nær 10 tonn/ha i 2015.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gerhard Robbelen og Sumin Smutkupt: Reciprocal intergeneric hybridizations between wheat and rye
  2. ^ a b Blakeslee, A F, Avery AG (1937). «Methods of inducing doubling of chromosomes in plants». Journal of Heredity (28), s. 392–411. 
  3. ^ a b Blum A (2014). «The abiotic stress response and adaptation of triticale—a review.». Cereal Research Communications (42), s. 359–375. 
  4. ^ a b Ma X-F, Gustafson JP (2008). «Allopolyploidization-accommodated genomic sequence changes in triticale.». Annals of Botany (101), s. 825–832. 
  5. ^ a b Oettler G (2005). «The fortune of a botanical curiosity–Triticale: past, present and future.». The Journal of Agricultural Science (143), s. 329–346. 
  6. ^ Laibach F (1925). «Das Taubwerden der Bastardsamen und die künstliche Aufzucht früh absterbender Bastardembryonen». Zeitschrift für Botanik (17), s. 417–459. 
  7. ^ Gupta PK Priyadarshan PM (2016). «Triticale: Present Status and Future Prospects». Besøkt 2016. 
  8. ^ FAO (2016). «FAO-statitics». 
  9. ^ Statistikksamling, markedsordningen for korn, tabell 9.1.2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.