Rue Saint-Jacques

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saint-Sévérin
Sorbonne
Lycée Louis-le-Grand
Saint-Jacques-du-Haut-Pas
Val-de-Grâce

Rue Saint-Jacques er en gate i Latinerkvarteret i Paris som ligger langs den romerske Lutetias cardo. Boulevard Saint-Michel, som ble anlagt gjennom denne gamle parisiske bydel av Baron Haussmann, relegerte den omtrent parallelle rue Saint-Jacques til bakgate, men den var egentlig en aksial hovedgate i middelalerens Paris, noe bygningene langs gaten fremdeles vitner om.

Gaten var fra middelalderen utgangspunktet for pilegrimmer som forlot Paris på deres ferd langs chemin de St-Jacques som førte frem til pilegrimsmålet, Santiago de Compostela.[1]

Det parisiske hovedsete for dominikanerordenen ble etablert i 1218 under ledelse av Pierre Seila i Chapelle Saint-Jacques, tett ved Porte Saint-Jacques, på denne gaten; det er derfor at dominikanerne ble kalt jacobins i Paris.

Johann Heynlin og Guillaume Fichet etablerte den første trykkpressen i Frankrike først ved Sorbonne og så kort etter ved denne gaten, i 1470-årene. De neste boktrykkerne i Paris var Peter Kayser og Johann Stohl; det var ved Soleil d'Or-merket i Rue Saint-Jacques, i 1473.[2] Gatens nærhet til Sorbonne, det vil si byens universitet, førte til at stadig flere bokhandlere og boktrykkere etablerte seg her .

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edwin Mullins (2001) The Pilgrimage to Santiago, s. 3
  2. ^ Okey, Thomas (1906) The Story of Paris. London: Dent; s. 148–50