Pilegrimsveien til Santiago de Compostela

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Chemin de St-Jacques»)
De merkede ledene gjennom Frankrike og Spania. Se også dette kartet.
Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (Spania)
   UNESCOs verdensarv   
Skilting langs «Jakobsleden»
LandSpanias flagg Spania
Frankrikes flagg Frankrike
Innskrevet1993
Kriterium II,IV,VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 669
På vei inn til Salamanca

Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (spansk El Camino de Santiago, galisisk O Camiño de Santiago, fransk Chemin de St-Jacques) er en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa fram til Santiago de Compostela-katedralen i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania. I denne katedralen ligger det, i henhold til tradisjonen, relikvier etter Apostelen Jakob.

Katedralen og byen har sammen med Roma og Jerusalem vært de viktigste pilegrimsmålene for den europeiske kristenheten. Den første kjente pilegrim var biskop Gottskalk i 950. Pilegrimsfarten var viktig gjennom hele middelalderen, men ble forvansket av perioder med pest og kriger. Ulike herberger og andre tjenester vokste opp langs de vanligste rutene.

Tradisjonell pilegrimsvandring var i ferd med å dø ut, men har de siste 30 - 40 årene fått en ny oppsving. I 2004 var det ca 200 000 som vandret på El Camino.

I prinsippet begynner enhver pilegrimsvandring i hjemmet, og avsluttes ved målet. Derfor finnes det en lang rekke ruter gjennom Europa som fører fram til Santiago de Compostela. En vanlig og merket rute begynner i Le Puy ved Lyon i Frankrike, og strekker seg 1 600 km gjennom to land. De fleste moderne pilegrimer utfører vandringen over flere år.

Den spanske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1993. Man regner med at det i Spania er 1 800 bygninger og fysiske strukturer som kan knyttes til pilegrimsleden i 166 byer og landsbyer. Rutene går gjennom provinsene Aragón, Navarra, la Rioja, Castilla y León og Galicia. Det er to ruter fra Frankrike inn i Spania: via Roncevaux eller via Canfranc (Somportpasset). Rutene møtes vest for Pamplona.

Den franske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1998. De fire hovedrutene gjennom Frankrike har utspring i Paris, Vézelay, Le Puy ved Lyon, og Arles. I tillegg er det ruter som samles inn til disse byene. Det franske verdensarvminnet omfatter 71 bygninger og 7 rutestrekninger i 13 av Frankrikes regioner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Aakermann. Veien til Santiago de Compostela: en reisehåndbok for pilegrimer og vandrere. Færder forlag, 1998 ISBN 82-7911-007-0
  • Knud Helge Robberstad. Veien til Santiago. En vandring til Santiago de Compostela. K.H. Robberstad, 1996 ISBN 82-994149-0-3 (ebok fra bokhylla.no)
  • Knud Helge Robberstad. El Camino de Santiago: en praktisk veiviser for pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Oslo: Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, 1998
  • Jan Petter Engvig m.fl. Vandring i åpent landskap: pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Kom forlag, 2005 ISBN 82-92496-25-4
  • Ulla Nordfors. Pilegrimstur til Santiago de Compostela: en guide. Notabene forlag, 2010 ISBN 978-82-482-0890-7
  • Vigdis Asmervik Taule. Den varme veien. Alpha forlag, 2011. ISBN 978-82-93082-12-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (fransk del)
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 22. sesjon i 1998 som det 868. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 868